322 Inger Maria Grøn

Inger Maria ble født 15 februar 1798 og døpt[i] 2 mars samme år: hun var datter av Erick Grøn og Inger Thorsdatter; ved dåpen fikk hun fadrene Madame Olsen; Jfr Hvidt; Sr Waale; Sr Bøchman; Lensmand Klavenæs; og Candidatus [?] Bøeg. Én flere enn vanlig, og alle av en sosial kvalitet som skulle hjelpe pikebarnet på vei i livet.

I 1801[ii] finner vi henne som nest yngste barn i familien som var velsignet med seks: to var fra Inger Thorsdatters første ekteskap; Anders og Jonas Andersen var begge matroser og henholdsvis 18 og 17 år gamle.

Erick Grøn og Inger hadde barn sammen, utenom Inger Maria: Hans (11); Anthony (9); og Andreas (1). Det vil si, Andreas var i sitt første år: han var født to uker før folketellingen.

Det var på alle måter en stor husholdning: ved siden av familien var der i hus nummer 24 i Vestre Gate Inger Larsdatter, som va enke og 84 år gammel, og Inger Thorsdatters svigermor fra første ekteskap. Det var gjennom henne de hadde huset, så de kunne vanskelig unngå at hun bodde der. Og så var der fire tjenestefolk og en leieboer. Tjenestefolkene var «gaardskarl» Hans Olsen (38); Mari Christophersdatter (25); Anne Jensdatter (23) og Maren Johanne Andersdatter (18). Leieboeren var «Daglønner»: John Larsen (50).

Inger Maria ble konfirmert[iii] 17 søndag efter trefoldighet – 10 oktober[iv] – 1813.Hun fikk karakteren exemplum ved overhøringen og er ført opp som den første av de 27 pikene hun gikk sammen med. Det var 28 piker, slike at kullet var på 55 ungdommer denne høsten.

Da hun var henimot 30 år gammel kom en innflytter til byen fra Hedrum eller Tjølling. Han var garver av yrke, men hadde andre interesser også – blant annet produserte han sprit:

«Det eldste og visst største brenneri tilhørte Christen L. Sørensen, det annet blev anlagt av Otto Anton Steen, en innflytter fra Hedrum, – faren var hammersmed ved Hagenes Stangjernhammer. I 1827 løste han borgerbrev for å nedsette sig som garver i Sandefjord, kjøpte et par år efter en gård, tilhørende lensmann Klaveness, og giftet sig ved samme tid Inger Marie Grøn, Hans Eriksen Grøns og Antoni Grøns søster. Gården lå ved den nuværende Hvidts plass, som man ennu i daglig tale kan høre kalt «Steentorvet» efter garver Steen. Foruten å skjøtte sitt garveri brente og solgte han brennevin, og hadde mange andre jern i ilden[v]».

Uansett, den 9 august 1829 ble det lyst for Inger Maria Grøn og Otto Anthon Steen. Hun var 31, han 24 år gammel. Som forlovere hadde de [NN] Andersen] og [NN] Sørensen fra Sandefjord, og selve vielsen[vi] fant sted 9 oktober 1829.

Vel ett år senere, den 29 november 1830, fikk paret sitt første barn – Bertel Otto – som ble døpt[vii] 8 februar 1831 og fikk fadrene [NN] Sørensen; [NN] Andersen; Ole Th. Paust; Hans E. Grøn; Bertel Otto Sten; Mad Anna Grøn; og Jomfru Andrea Andersdatter. I denne innførselen får man også å vite at faren Otto var garver av yrke.

Noen år senere fikk Otto og Inger et barn til: Erik Invald [sic], som ble født 25 februar og døpt[viii] 19 mai 1834; denne gangen er faren garvermester og fadrene ble Petronelle Steen; Jfr Marie Smith; Lars Sørensen Trolsås; Thor Thorsen Klavenes; Otter Daniel Steen (fra Laurvig) og Bertel Otto Steen. Erik døde som guttunger, 8 år gammel, 16 februar 1842 og ble begravet[ix] den 20 samme måned.

Da Sandefjord, i 1845, helt ut hadde blitt by og egen kommune, satt Inger Marias mann i formannskapet[x] – på denne tiden hadde det fire medlemmer: ordfører, vise-ordfører og to andre.

Eldstesønnen Bertel ble konfirmert[xi] 4 oktober 1846 og giftet[xii] seg 4 august 1856 med Anne Martine Wilhelmsen som imidlertid døde på Mo bare fire år senere og ble begravet[xiii] 13 november 1860.

Inger Marie Steen, f Grøn, døde på Mo 19 august 1864; hun ble begravet[xiv] seks dager senere, den 25 august. Hun ble 66 ½ år og efterlot Otto som enkemann.

Otto klarte å bearbeide sorgen forholdsvis effektivt; knappe fire måneder efter begravelsen giftet[xv] han seg 16 desember 1864 med den 29 år gamle Magdalene Georgine Ritthammer. I kirkebokinnførselen finner man at Otto var født i Hedrum og var sønn av Bertel Ottesen Steen. Magdalene var fra Fredriksværk i Danmark og datter av Georg Ritthammer. En ytterlige påskrift er noe vanskeligere å tyde, men synes å peke i retning av en kongelig bevilling – men det er ikke registrert noen barnefødsler som passer før sønnen Bertram Johan ble født 13 april og døpt[xvi] 10 juni 1867. Bertram døde imidlertid allerede følgende vinter, han gikk bort 28 – ingen lege ble tilkalt – og ble begravet 31 januar 1868. Datteren Berta Johanne kom til verden 22 mai og ble døpt[xvii] 30 august 1868.

I mellomtiden fortsatte Otto som «Brændevinshandler»; han bodde i 1865[xviii] i Kirkegaten sammen med Magdalene og en datter – Otonia Antonette – som da var fem år gammel, og som er sagt å være født i Christiania. Hvordan dette henger sammen får være til en annen gang.

“Brændevinshandel” var tydeligvis en stor nok geskjeft: i same bygning der Otto og familien bodde fant man også en ung enke som drev «Kjøbmanshandel», og Hans O. Olsen Råstad, som var «Bestyrer af Steens Brændevinshandel», med to unge kvinner i sin tjeneste.

Otto Steen døde av astma og brystbetennelse den 31 mai 1869 og ble begravet[xix] 4 juni. Ti år senere er Magdalene gift på nytt med bakermester Anders Olsen og bor i Bugaardsgade 139 sammen med mannen og flere barn. Og så er vel denne fortellingen mer eller mindre over.