253 Ole Andersen

Ole Andersen, 23 år, var i 1801[i] “Gaardskarl og soldat ved 2det aggerhuusiske inf. ret.” – i sin militære rolle ville han antagelig måttet forholde seg til løytnant Jens Mathiesen[ii] , som gårdskarl var han i tjeneste hos Wilhelm Olsen Goen i hus nummer 14 i Vestre Gate.

Der var han en av fire tjenestefolk: de tre andre var alle kvinner – og ugifte – som han selv: Berthe Larsdatter (35); Anne Josephsdatter (31); og Anne Pedersdatter (41).

Det er identifisert fire stk. Ole Andersen som gifter seg i Sandar kirke over de neste ti årene:

 

Den første, i 1802, er imidlertid sjømann av yrke[vii], så det er antagelig trygt å eliminere vedkommende. Den neste, året efter, er enkemann[viii]. Den Ole Andersen fra Sandefjord som trolover[ix] seg med Anne Josephsdatter 15 April 1804 er en bedre kandidat; kausjonistene var [NN] og Ole Thommesen; vielsen fant sted 22 mai 1804. Sistemann på listen, i 1810, er klart plassert på Unneberg[x].

Med andre ord: det dreier seg nok om han som giftet seg med Anne Josephsdatter.

Dette paret faller også sammen med to av navnene på tjenestefolk hos Wilhelm Goen[xi] i 1801 – og inntil ytterligere opplysninger foreligger, er hypotesen at dette er de samme menneskene. Med andre ord: Ole og Anne møttes der. Hun var for øvrig omkring åtte år eldre enn ham.

Ole og Anne ble trolovet 15 april 1804. Som kausjonister hadde de Karsten Nielsen og Ole Thommesen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xii] fant sted 22 mai samme år.

«So far, so good», kunne man tro – men historien avslører dype hemmeligheter. Allerede 11 juli 1801 fikk disse to sitt første barn sammen, en pike som fikk navnet Sophie Augusta da hun ble døpt[xiii] 13 samme måned. Fadrene hennes var Mallena Grav, kanskje stedets første utdannede jordmor; Karen Larsdatter, Sandefjord; Jakob Møller, Sandefjord; John Josephsen, Sandefjord; og Peder Frederiksen, Sandefjord.

Efter to års ekteskap fikk Ole og Anne datteren Johanne Pernille; hun ble født 15 og døpt[xiv] 19 oktober 1806 og fikk da fadrene (her er den skrekkelige håndskriften gjort verre ved bruk av billig – og derfor falmet – blekk) Maria Mikkelsdatter [NN]; Anna Andersdatter Reppesgard [?]; [NN]; Peder Andersen [?]; og Jahn Johansen[?] – de siste tre fra Sandefjord.

Seks år senere – det kan ha vært flere barn i mellomtiden men disse er ennå ikke funnet i materialet – fikk de sønnen Andreas; han ble født 1 og ble døpt[xv] 20 september 1812. Fadrene var Anne Mikkelsdatter Hystad; [NN] Rasmusdatter, Sandefjord; Kristian Andersen Hyssestad; Povel Andersen [NN]; og Joseph Josephsen, Sandefjord.

Det er ikke funnet flere sikre opplysninger om Ole, men det kan være ham som går bort nyttårsdagen 1822 og blir begravet[xvi] 8 januar det året. Han var 49 år gammel.

Familien ser ut til å ha blitt boende i byen – datteren Johanne Pernille er plassert der ved konfirmasjonen[xvii] sin, 5 oktober 1823.

Det samme er tilfelle ved Annes, konens, bortgang 29 januar 1826. Hun ble 60 år gammel og be begravet[xviii] 5 februar. Nå hadde hun fått efternavnet Møller.

Pussig nok er ikke hverken hun eller barna med i folketellingen for 1825.