Torger var sønn av den meget giftede Wilhelm Olsen Goen[i] og dennes annen kone, Anne Maria Torgersdatter Sandø, og ble døpt[ii] på Tjøme 19 september 1785. Allerede i 1787 døde moren i barselseng – hun ble begravet 6 november det året bare 22 år gammel[iii], og da faren giftet[iv] seg for tredje gang i 1788 – med Kirsten Hvidt – bosatte familien seg i Sandefjord. Kirsten døde litt over 29 år gammel, tidlig i mai 1793, og faren giftet seg, i 1796, for fjerde gang med Anne Cathrine Hvidt[v], en søster av Kirsten – kone nummer tre.

Så, når man finner Torger Goen seksten år gammel i 1801[vi] er han på sin annen stemor, og «Krøbling og sængeliggende i faderens huus» – det vil si, hus nummer fjorten beliggende i Væstre Gade.

Der i huset var fantes en mengde mennesker: tolv med stort og smått. Foruten Torger, faren og stemoren, fant man Cathrine Maria (11); Olea Bolette (10); og Cicilia Petronelle (8): døtrene efter Kirsten Hvidt; og Kirsten Pernille (6), som var datteer av Wilhelm og fjerde-konen Anne Cathrine.

I tillegg til familien finner man Jens Pedersen Bøeg, «Conditionerende», en 22 år gammel «Studiosus og informator» – det er vel nærmest huslærer: Wilhelm Olsen var velhavende. En ”Gaardskarl og soldat ved 2det aggerhuusiske inf. Ret.” var 23 og en av fire tjenestefolk: den andre tre var pikene Anders Pedersdatter (41), Berthe Larsdatter (35) og Anne Josephsdatter (31).

Med huslærer fikk vel Torger noen form for opplæring, men det er ikke lykkes å finne ham blandt konfirmantene i Sandar.

Torger fikk ikke noe langt liv. Atten år gammel, døde han våren 1804 og ble begravet[vii] 30 april det året.


[i] Se 245 Wilhelm Olsen Goen
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, side 179.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-183
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650589.jpg
[v] Se 246 Anne Cathrine Hvidt.
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 194