214 Hans Petter Jacobsen

Hans Petter beskrives, i 1801[i], som en 26 år gammel «Krøbling og har ophold af byen». Han bodde hos sin mor, Mari Pedersdatter, som var leieboer i hus nummer 6 i Vestre Gate i Sandefjord, der to andre familier bodde: Ellef Christoffersen[ii], hans kone og fem barn, og Ole Nielsen Tangen med kone og datter.

Moren var av lokalt opphav, født i Sandefjord i 1746, men relativt alminnelige navn gir et stort tilfang av kandidater. Av de mange mulig er det en som synes å passe bedre enn de andre, med en liten margin av, først og fremst, geografisk natur.

Dette er gutten som ble født i Eidanger Prestegjeld våren 1775 og døpt[iii] i Sellien – Siljan – Kirke 13 april det året. Da fikk han fadrene Anne Sørensen; Johanne Jensdatter Svartetangen af Quælle; Eric Nilsen ved Hammeren; Lars Andersen ved Hammeren; og Anders Nilsen ved Hammeren.

Foreldrene er oppgitt å være Jacob Hansen ved Hammeren og Maren Pedersdatter. «Hammeren» i denne forbindelse kan vel ha vært knyttet til Moholt verk, som bestod fra 1731 til 1867, og var hele tiden en underavdeling av        jernverket i Larvik, og det kunne kanskje forklare Maris og Hans Petters nærvær i Sandefjord mange år senere.

Noen søsken av Hans Petter er ikke funnet, ei heller hva skjebne faren fikk.

Hvordan det var eller ikke var mor og sønn i Sandefjord allerede høsten 1800, for da ble Hans Petter konfirmert[iv] 5 oktober, han blir beskrevet som «ulidelig fattig», og som 24-åring var han langt eldre enn de andre 13 guttene, som var i alderen 15-17.  Pikene var 21 slik at kullet var på til sammen 34 ungdommer.

Også hvis man dømmer efter omgivelsene vare nok livet i Sandefjord ett som utspilte seg i beskjedne kår. Ellef Christoffersen var dagarbeider av yrke, konen er oppgitt å være «Hands kone», dvs hun stelte vel hjemme, hadde noen få dyr og kanskje litt dyrkning. Av de fem barna var én i arbeid, det var Christopher (13) som var «Tobakspinder dræng»; de andre var, økonomisk sett, mest utgiftsposter: Inger Johanne (14); Jacob (11); Anders (9); og Abraham (5).

Mari Pedersdatter var 55 år og enke, hun hadde nok ikke mye å leve for, der hun ernærte seg «Af almisse og haandarbeyde».

Ole Nielsen var kanskje noe bedre stilt, men det avhang sikkert av markedet for rokker: han var rokkedreier av yrke, og forsørget konen Oline Johnsdatter og datteren Berthe Maria med inntekten fra det.

Om moren, Mari[v], er det mulig å anta at hun giftet seg med Jacob Pedersen og at paret efterhvert flyttet et annet sted; det er ikke tegn efter dem mellom bryllupet og folketelling, og da er Jacob allerede død. Dette kan også være forklaringen på at det ikke er funnet noen dåp av Hans Petter i Sandar.

I så tilfelle må Mari ha flyttet tilbake til Sandefjord efter at Jacob gikk bort: det gir kanskje en viss mening å anta at hun søkte seg dit hun hadde slekt da hun ble enke med ansvaret for et funksjonshemmet barn.

Mari Pedersdatter døde antagelig tidlig i 1814 og ble begravet[vi] 20 februar det året. Hun var da 68 år gammel.

Hans Petter levet videre i byen, og ble vel tatt vare på av venner, naboer og fattigkommisjon; man finner ham igjen i folketellingen i 1825[vii]. Han er oppgitt å være 52 år gammel, og det passer jo så noenlunde. Han er leieboer i hus hummer 75, der Hans Torsen er ført opp som overhode, og ved ham er det notert «I fattig Huush» – kanskje var det en tidlig institutsjon for de som var kommet helt nedpå. En slik tanke støttes av at de andre beboerne er Hans Torsens kone, den 60 år gamle Marte Jonasdatter; fire enker og en rekke andre – flesteparten barn og ungdom – som ikke synes å ha noe slektskap med hverandre.

Alderen er ikke den rette, og noen fars- eller familie-navn er ikke oppgitt, men det er antagelig den rette Hans Petter som går bort 19 juni 1841 og blir begravet[viii] 26 samme måned. Han benevnes fattiglem.


[ii] Se 206 Ellef Christophersen
[iii] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 22
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 241
[v] Se 213 Mari Pedersdatter
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 206
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 726-727