1736-13 Karen Kirstine Sørensdatter

Karen Kirstine. Hun ble døpt[i] 11 juli 1736 og fikk farene Mad: Hr. Lethes; Marie Dop; Sr. Knut Hansen Hellewadt; Christen Schøller; og Abraham Hansen.
Foreldrene var Søren Villumsen[ii] og Inger Andersdatter Mørch[iii] – de hadde giftet seg 13 november 1731 og hadde tidligere fått en, Henrica Maria som ble født på Oddefield og døpt[iv] 10 juli 1734.
Denne lille piken fikk i leve; hun døde knappe seks måneder gammel og ble begravet[v] 16 desember 1834. Det ble ringt meed kirkeklokkene.
Farfaren til Karen Kirstine – Willum Perssøn på Oddefield  – hadde kjøpt Langeby omkring 1700, forteller Lorens Berg[vi]. Willum døde tidlig, men enken – Karen Kistines farmor – beholdt eiendomsretten og skjøtet halvdelen til sin yngre sønn Nikolai i 1737, mens hun solgte resten til svogeren Erik Anderssøn Grøn. Hver part for 120 daler. Nikolai solgte gården til en som ble der bare et års tid, og så overtok Søren Willumsen, fra 1750, hele gården. Det fortsatte han med til 1762. Da solgte han halvparten – han trengte penger.
Hvorom allting var så flyttet familien fra byen til Langeby og der ble tredje barn født. Willum så dagens lys 8 og ble døpt[vii] 11 juni 1740. Willum levet ikke opp, han døde bare åtte måneder gammel allerede 31 januar 1741. Han ble begravet[viii] «Festo Purifi:s» – Kyndelsmesse – som falt på 2 februar dette året[ix]. Halvannet år senere ble nok en gutt født på Langeby. Han kom til verden 9 januar 1742 og ble døpt[x] 12 samme måned. Da fikk han som sin døde bror – navnet Willum. Drøyt tre år senere kom Anders Knudsen[xi] til verden 13 mars 1745. Han ble døpt[xii] 18 samme måned. Sistemann i flokken var Peder. Han så dagens lys 1 januar 1748 og ble døpt[xiii] 5 samme måned.
Karen Kistine ble konfirmert[xiv] 18 søndag efter trefoldighet i 1752, det var 1 oktober dette året[xv]. Hun er ført opp som nummer seks – som nummer en blant pikene fra Sandeherred – av de 32 pikene i kullet. Medregnet guttene var 61 ungdommer for presten denne høsten.
Det er ikke kjent hva Karen Kirstine gjorde de neste årene, men rimeligvis kom hun i tjeneste som så mange andre. Da hun var i slutten av tyveårene giftet hun seg. Den utkårede var Lars Larsen Ormestad og med kongebrev trengte de ikke trolovelse – de gikk rett til vielsen[xvi] 8 desember 1764. Som kausjonister hadde de Carl Werner og Søren Pedersen, begge fra Sandefjord.
Lars Larsen var sønn av sersjant Lars Hansen og dennes første kone, Ursula Antze som også var av en militærfamilie. De hadde fem barn som levet opp, og den som kan merkes er Lars storesøster «Helene Sofie, f 1729, egtet først Henrik Nilssøn Raastad som straks døde, derefter Ola Halvorsøn Auve»[xvii]. Det er om henne det handler i en historie som Lorens Berg[xviii] gjengir:
Et bryllop paa Ormestad
        En gong I 1700-aara budde det en mann paa Ormestad som hette Anders, og han skal endda ha seilt posten mellem Norig og Danmark, denne Anders’en. Helene, dotter hans, blei forlova med en gut fraa Raastad, og han au hette Anders. Da det let om ei stund, skulde di gifte sig, og di laga istand til brllop paa Ormestad. Bryllopsdags morran da brura og brudgommen holdt paa aa vaske og pynte sig, kom det inn ei gammal kjerring som bygdefolket kalla Juliansa. Ho ønska brureparet hell og lykke med dagen, saa tok fram av bylten sin to honningkaker og sa: «Det er skik og bru aa gi ei bryllopsgave, men jeg er gammal og fattig og kan bare skjænke jr di herre to hinningkakene». Di tok imot og takka. Brura la kaka si bort, men Anders tok en bit av si.
        Det var bedt mange gjester, og di samla sig i bryllopsgaarden. Daa saa tida kom, rei følgje gjennom Angilla – for her gik veien den gongen – og opover til kjørka. Da brurefolket stod for alteret snudde brudgommen sig fraa brura. Presten bad’n vende sig om, men det vilden’n ikkje. Etter vielsen reiste brureferda tilbars til Ormestad, og snart sat di samla om bryllopsbordet. Brudgommen var stille og saa sorgfull ut. Svigerfaren la merke til det og sa: «Angrar du at du har gifta dig med dotter mi, saa kan jeg nok forsørge Helene heretter au, jeg». Før maaltidet var slut, reiste brudgommen sig fraa bordet, gik ut, kasta sig i salen paa hesten og rei op gjennom Angilla og bortover til Raastad. Da han kom it, bandt han hesten, gik saa op paa kammerset sit, men snakka ikkje til nogen. En heil flok av gjestene paa Ormestad reiste avgarde etter brudgommen, men da di kom fram til Raastad, fannt di Anders liggande paa kammerset i en bloddam. Han skyti seg ei kule i brystet. Saa skjønt folk at det maatte væra honningkaka han fik av Juliansa, som hadde snudd sindet hans bort fraa Helene, og Juliansa gik nok ærend for ei anna tjente som tøtte ho var blit sviki av Anders Raastad.
        Helene Ormestad ble sea gift med en mann paa Auve. En dag kom Juliansa derut for aa besøke henner. Helene hadde da et lite guttebaan som laa i vogga. Juliansa bøgde sig over vogga og sa: «Gud sign baade dig og far din som seiler paa salten hav!», Da spratt Helene op og lo til spaakjerringa saa lodet flaut. Juliansa satte paa døra og bortover veien, men Helene sprang ette og kasta varme etter henner. (Efter fortælling av lærer H. A. Hansen.)
         Sagnet er laget om Helene Sofia, datter av Lars Hanssøn Ormestad (bruker der 1735-73). Hun blev 1747, 18 aar gammel, gift med Henrik Nilssøn, søn av Nils Sørensen Vestre Raasta, og denne Henrik opføres som død straks efter vielsen, hvorefter Helene Sofia aaret efter egtet enkemanden Ola Halvorsen Auve. Tidsangivelsen i sagnet svarer altså, men av de opgivne navn er bare Helene’s rigtig. Kjernen ni sagnet, at brudgomme er død under dramatiske omstændigheder, maa ogsaa være rigtig».
Tilbake til Karen Kirstine: paret bosatte seg øyensynlig i Tallakshavnen, der ble datteren Inger Henrikka født 1 mars 1768. Hun ble[xix] døpt 5 mars og fikk fadrene Mad: Pernelle, Msr Christopher Weyers fra Sandefjord; J Fr Anne Knudsdatter Hellevad, Sandefjord; Msr Johannes Schjøllert, Sandefjord; Anders Sørensen fra Langebye; og Ole Haagensen, Tallaxhavn.
Det er ikke funnet noen flere barn, men Inger Henrikka bodde fremdeles i Tallakshavn da hun ble konfirmert[xx] 16søndag efter trefoldighet i 1783.
Karen Kirstine kan være den enken som er til opphold på Hørdalen i 1801[xxi].

[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1736, side 10. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-12
[ii] Se 1736-12 Søren Willumsen
[iii] Se 1736-11 Inger Andersdatter Mørch
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1734, side 5. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-7
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 201
[vi] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», pp 563-564, elektronisk utgave http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#575 
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1740, side 19. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-21
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1741, side 208. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-212
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1742, side 23. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-25
[xi] Sic
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1745, side 31. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-33
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1748, side 40. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-42
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1750-1756, side 137. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-140
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1763-1765, side 166. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-169
[xvii] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», p 580, http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#593
[xviii] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», p 176, http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#189
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1768, side 98. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-101
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1780-1784, side 142. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-145
[xxi] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058296001335