Anne kom til verden 18 februar 1840, en måned efter foreldrenes bryllup. Hun ble hjemmedøpt av jordmor Anne Pedersen. Dåpen[i] ble bekreftet i kirken 22 mars. Fadrene var Gunnild Hansdatter, Sandefjord; Karen Marie Jacobsdatter, Sandefjord; Matros Elias Andersen, Sandefjord; Søren Hansen Holmen; og Hans Halvorsen Nordmand. Det kommer frem at faren, Casper, er smed av yrke.
Foreldrene var Casper Andreas Andersen[ii] og Anne Andersdatter[iii], de hadde giftet[iv] seg 17 januar 1840 og Anne var første barn.
Nestemann var August som ble født 14 april 1845 og hjemmedøpt av jordmoren Maria Larsen. Dåpen[v] ble bekreftet i kirken 8 juni. Det skulle bli to piker til. Bolette så dagens lys 16 juni 1848 og ble døpt[vi] 9 juli. Elen Cathrine meldte sin ankomst 20 mai 1851 og ble døpt[vii] 9 juni.
Moren, Severine, døde bare et par uker senere, på sankthansdagen 1851. Hun ble begravet[viii] 27 juni.
Anne Gulbrandsen ble konfirmert[ix] 24 september 1854. Hun fikk karakteren god og er ført opp som nummer 10 av de 44 pikene som stod for presten denne høsten.
Et halvt år senere døde Annes far. Det skjedde 17 mars 1855. Han ble begravet[x] 27 mars.
I 1865[xi] finner man Anne som tjenestepike hos legen W. G. Wensnæss i Kirkegaden, gård nummer 136. Han er 53 år gammel og opprinnelig fra Drammen. Familien består av konen Natalia, 12 år yngre og fra Tønsberg; sønnen Fredrik som er 18 og født i Svelvik; samt fire yngre barn, alle født i Sandefjord: Barbra (12); Natalia (10); Theodor (5); og Julie (3). Anne har en kollega som tjenestepike – 18 år gamle Anne D. Larsen, også hun fra Sandefjord.
Ti år senere, i 1875[xii], er Anne ikke lenger tjenestepike men «logerende» hos enken Maren Kristine Ellefsen i Kirkegaden 129. Det er enken som eier huset. Sammen med henne bor datteren Elise, og hennes bror Anders, som selv har en datter som heter Thea og er omkring 13 år gammel. Som levebrød har Anne at hun «Sælger tillavet Mad» – altså «catering» for å bruke et moderne ord.
Det gikk kanskje ikke så godt med salget av maten, for i 1885[xiii] har Anne holdt opp med de og blitt vaskehjelp: hun er «leiepike» og bosatt i Langgaden, gård nummer 207. Det er en stor eiendom – til sammen 29 mennesker er bosatt der.
Der bor Anne fremdeles i 1900[xiv]. Nå er hun blitt kokkepike, og bor i leilighet nummer 2 i forhuset på eiendommen, i føste etasje.
Enda ti år senere, i 1910[xv], er Anne flyttet til Prinsens gate 20 der hun bor på kvisten i forhuset. Hun betaler 8 kroner i husleie. Av yrke er hun fremdeles kokkepike.
Hvornår Anne døde er ikke kjent.