1839-3 Maren Andrea Andersen

Maren Andrea ble født, må man anta, for det finnes ikke noen andre, gode kandidater til rollen, 15 september 1812 og døpt[i] 12 dager senere. I henhold til kirkeboken fikk hun navnet Maria Andrea – men «Maria» og «Maren» gled over i hverandre på denne tiden. Fadrene var Marie Andersdatter Hyssestad; Inger Andersdatter Haneholmen; Kristoffer Gundersen Hystad; Lars Andersen Haneholmen; og Ole Simonsen Holmen.

Foreldrene var Anders Simonsen Holmen og Marie Andreasdatter, de hadde giftet[ii] seg 7 september 1810. Fra før av hadde de datteren Dorte Maria som ble født 26 oktober 1810 og døpt[iii] 11 november.

Efter Maren Andrea ble det en lillebror – Hans – som kom til verden 25 september og ble døpt^[iv] 13 oktober dét året. Fire å senere fulgte sønnen Søren som kom til verden 31 august og ble døpt^[v] 8 oktober 1820. To år senere meldte datteren Anne Marie sin ankomst 9 april og ble døpt^[vi] 12 mai 1822. Så fulgte Andreas som ble født 16 april og døpt^[vii] 2 mai 1824.

I 1825[viii] finner man Anders og Marie – som nå var høygravid – i Sandefjord: han er snekker og bor i Lars Andreasens hus og ser ut til å ha noen form for kvalifikasjon, men er ikke borger. Sammen med ham finner man konen og barna Maren Andrea; Hans; Søren; og Anne Marie.

Lillesøsteren Maren Sibille ble født 22 desember 1825 og døpt 8^[ix] januar 1826.

Maren Andrea ble konfirmert[x] 23 september 1827. Hun fikk karakteren Væl og er ført som nummer 32 av de 39 pikene som sammen med 32 gutter utgjorde kullet på 61 ungdommer som var for presten denne høsten.

Ved flere anledninger kalles faren Holmen, så det er mulig at Mathis som ble født 30 oktober 1830 og døpt 7 november samme år er en yngre bror av Maren. Da Mathis ble døpt[xi] fikk han fadrene Petronelle Jansdatter Holmen; Inger Christophersdatter, Sandefjord; Ole Holmen; Abraham Hystad; og Isaack Christophersen.

Det neste man ser til henne er at det ble lyst for hem i Sandeherreds kirke våren 1838. Den utkårede var Gullik Nielsen Spetalen[xii] fra Tjølling, noen få år yngre enn henne. Som forlovere hadde de Salve Olsen, Sandefjord; og Thore Christensen Houkerød. Vielsen[xiii] fant sted 22 januar 1839.

Da hadde de allerede fått sitt første barn, Gunnild Maria, som kom til verden 31 oktober 1838. Hun ble hjemmdøpt av jordmoren, Mad: Larsen. Helt frem til disse årene holdt man fast, i Sandefjord, en tolerant holdning til sjøgutter og unge damer som lot naturen går opp over opptuktelsen og kom i skade for å lave barn som, i henhold til loven, skulle blitt erklært født utenfor ekteskap med alle de følger det hadde. Knepet prestene brukte var enkelt: de lot barnedåpen utsette til efter at foreldrene hadde giftet seg, gjerne flere måneder efter fødselen hvis barnefaren var på reise. Og ganske riktig: Gunild ble døpt[xiv] på foreldrenes bryllupsdag, 22 januar 1839. Fadrene var Karen Nilsdatter Spetaalen; Maren Sebelle Larsdatter Klepaker; Hans Mathisen Tisager [?]; Hans Andersen, Sandefjord; og Mathis Mikaelsen, Sandefjord.

Tre år senere ble det en gutt. Niels Christen så dagens lys 28 oktober 1841 og ble hjemmedøpt av Karen Maria Larsen. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 2 januar 1842. Denne gangen var fadrene Ingeborg Maria Pedersdatter; Anne Maria Andersdatter; Johan Olsen Namløs; Johan Hansen; og Hans Andersen – «alle af Sandefjord»

Nok en gutt, Søren Martin, meldte sin ankomst 8 september 1844 og ble hjemmedøpt av Marie Larsen. Dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken annen juledag samme år. Fadrene var da Caroline Erlandsdatter; Elen Aagesdatter; Hans Andersen – så langt alle fra Sandefjord – Peder Pedersen Gunnestad; og Lars Nilsen Spetalen.

Barbra Elisabeth ble født 12 mars 1847 og hjemmedøpt av jordmoren, Mad Larsen. Dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 10 oktober samme år. For henne ble fadrene Ingeborg Maria Pedersdatter; Anne Marie Andersdatter; Rollov Jermundsen; Søren Gulbrandsen; og Even Olsen.

Gunnild Marie døde som småpike, 11 år gammel, 11 november 1849. Hun ble begravet^[xviii] 16 november.

Det gikk nesten seks år frem til neste barn. Gerhard ble født 28 januar 1850 og hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen[xix] ble stadfestet i kirken 20 mai samme år. Gerhards fadre var Gunhild Olsdatter; Anne Marie Andersdatter; Martin Ottesen; Andreas Andersen; og Peder Pedersen.

Gerhard levet ikke opp. Syv måneder gammel døde han 15 august 1850 og ble begravet[xx] 19 samme måned.

Knapt to år senere ble det igjen en gutt. Han kom til verden 1 november 1851 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen[xxi] ble bekreftet i kirken annen juledag samme år. Da fikk han navn efter sin avdøde eldre bror, Gerhard, og fadrene Anne Maria Andersdatter; Maren Sibille Andersdatter; Hans Andersen; Hans Peter Hansen; og Carl Nielsen.

Fem år senere ble Georg Marius født, 25 mars 1856. Han ble hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken 2 november. Da var fadrene Sophie Andersen; Mathilde Hansdatter; Lars Nielsen; Hans Larsen; og Søren Andersen. Faren betegnes som matros.

Gerhard døde han som guttunge, bare ni år gammel, 12 januar 1861. Han ble begravet[xxiii] 18 januar. På denne tiden var faren, Gullik, sluttet å seile og blir betegnet som «Fragtemand».

I 1865[xxiv] finner man Gullik og familien i Bjerggaden, gård nummer 1. To sønner – Niels Gustav og Søren Martin – er blitt matroser, men bor hjemme når de ikke er på sjøen. Barbro er ugift og hjemme, og Gjorg Marius er naturligvis ikke flyttet noe sed med sine ti år.

Året efter døde Maren Andrea. Hun gikk bort 31 mai 1866 – nokså umiddelbart efter å være folketalt – og ble begravet^[xxv] 6 juni. Hun var 54 år gammel, og døde av tæring.