Ole kom til verden på Veierland og ble døpt[i] 18 januar 1807. Fadrene var Inger Mari Nielsdatter Oslebacke; Andrea Andreasdatter Albye; Anon Nicolaysen Oslebacke; Anders Nielsen Krigen; og Niels Sachariasen Westgården.
Foreldrene, som bodde på Krigen, var Jan Olofsen Oslebacke og Gunild Zachariasdatter Westgården. Han var svensk og hadde attest datert 14 januar 1805. De ble trolovet 11 august 1806 og hadde som kausjonister Anun Schrøder og Hans Michelsen. Vielsen[ii] fant sted 4 oktober 1806.
Ole Johannesen Oslebakke ble konfirmert[iii] i Stokke 13 juli 1823. Han ble betegnet som «måtelig opplyst» er ført opp som nummer 17 av de 32 guttene i dette kullet.
Hva Ole gjorde de neste årene, eller hvor han oppholdt seg, er ikke kjent, men tilslutt dukker han opp, som matros, i Sandefjord der han gifter seg. Bruden er den 25 år gamle Petronelle Axelsdatter[iv] fra Sandefjord, datter av en Axel som døde på Nøtterøy. Som forlovere hadde de Tolf Johannesen og Svend Larsen fra Sandefjord. Vielsen[v] fant sted 1 desember 1836.
Første barn var en gutt som så dagens lys på anstendig avstand fra bryllupet: 22 november 1837. Bilo, som er navnet han fikk, ble hjemmedøpt av Malen Jordmor. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 17 desember samme år og da fikk han fadrene Anna Dorthe Olsdatter; Elsabeth Svendsdatter; Arbeidsmand Svend Larsen; Matros Hans Mathisen; og Matros Johan Henrik Foxerød – alle fra Sandefjord.
Nestemann var også en gutt, Johan Henrik. Han kom til verden 21 november 1842 og ble hjemmedøpt av jordmoren Anna Pedersen. Dåpen[vii] ble bekreftet i kirken 18 desember samme år og ved den anledningen var fadrene Andrea Jonsen; Elisabeth Svendsdatter; Svend Larsen; Bertel Jonasen; og Andreas Larsen.
Johan Henrik døde tidlig – det er antagelig han som går bort 1 juli 1846, selv om navnet er forkortet til bare „Henrik”. Denne guttungen ble begravet[viii] 6 samme måned.
Senere samme år fikk de enda en sønn. Ham kalte de Johan Martin. Han så dagens lys 3 oktober 1846 og ble hjemmedøpt av jordmoren A Jacobsen. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 13 desember. Da fikk han fadrene M. Severine Engelschiøn; Jf. Anne Oline Tolvsen; Henrik Johnsen; Christian Andersen; og Engvold Hansen.
Tilslutt, 30 november 1850, fikk de en pike: Maren Kristine. Hun ble hjemmedøpt av jordmoren, og da dåpen[x] ble bekreftet i kirken 22 desember samme år fikk hun fadrene Elisabeth Svendsdatter; Marie Hansdatter; Svend Larsen; Peder Thorsen; og Niels Tolvsen.
I 1865[xi] finner man familien i Østre Strandgade 52: Ole Johannesen er fremdeles matros, men sønnen Bilov er blitt Skipper: faren må ha vært stolt – og kanskje litt sjalu. Johan Martin er også sjømann, men han er ikke mer enn 20. Maren Kirstine er 16 og har ikke noe yrke – ennå. De dyrker litt poteter på eiendommen.
Ti år senere, i 1875[xii], er alle barna fløyne, men Ole og Petronelle bor fremdeles i samme hus. Petronelle kaller seg – eller blir kalt – Johannesen. Det er notert at Ole er „Skibstømmermand (tilsøs)” – og det kan kanskje tolkes slik at det var Petronelle som var hjemme og svarte. Alle barna er flyttet ut.
Og det gjør de når det er gått enda ti år i 1885[xiii]. Men nå bor de ikke lenger alene: datteren Maren er flyttet inn. Det er ikke skrevet, men gjetningsvis er hun enke for det er ikke knyttet noen ektemann til henne. Derimot har hun fire barn- to piker og to gutter: Osval Nikolei Nilsen (f 1872); Petronelle (f 1874); Olaus (f 1876); og Sophie Marie (f 1880). Ole Johannesen kalles nå Johannesen Veier. De var resultatet av ekteskap med Husmann og Skipsfører Olavus Nilsen som i 1875[xiv] bodde med familien på „Gogstad øvre eller Grønlien”. Han var fra Kalmar i Sverige og var født i 1844.
Styrmann Bilov Olsen, eldstesønnen, døde 5 januar 1886 og ble begravet[xv] 12 samme måned. Han hadde lungebetennelse og selv om lege var tilkalt kunne i Bilov hjelpes.
Ole Johannesen Veier døde 11 juni 1887, 79 år gammel og bosatt i Bjerggaten. Han ble begravet[xvi] 16 samme måned. En dødsårsak er notert men ikke tydet, men han fikk legehjelp da han lå på det siste.
Petronelle levet ikke et år efter dette men gikk bort 3 april 1887. Hun er enke, naturligvis, men av en eller annen grunn plassert i Vestre Strandgade: opplysningen om Bjerggaten i forbindelse med Ole er antagelig en slurvefeil. Eller han var på gamlehjem. Det er en slags dødsårsak oppgitt: „Formodentlig Alderdomssvagehed” –men ingen lege var blitt tilkalt så det er vel mest synsing det dreier seg om. Hun ble begravet[xvii] 9 april.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610774.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8214&idx_id=8214&uid=ny&idx_side=-7
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610738.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620183.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051071.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628070102.jpg