1835-15 Olavus Mathisen

Olavus meldte sin ankomst 4 august 1835. Han ble hjemmedøpt av Malene Jordmor. Dåpen^[i] ble bekreftet i kirken 28 desember. Fadrene var Karen Andersdatter (Rollow [?] Olsens Kone); Elen Andrea Eriksen, Sandefjord; Ole Stenersen; Sennek Jensen Mørk; og Anders Mathisen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var sjømannen Mathis Andressen[ii] og Christine Larsdatter^[iii], de hadde giftet^[iv] seg 17 oktober 1817.

Første barn av Mathis og Christine var sønnen Andreas, han ble født middt under forlovelsen, 1 juni 1817. Gutten ble døpt^[v] 15 samme måned. Neste barn var en gutt som meldte sin ankomst 10 januar 1820 og fikk navnet Martinus da han ble døpt^[vi] 3 april samme år. Drøyt to år senere fikk paret en pike. Det var Anne Sørence – hun ble født 12 oktober 1822 og døpt^[vii] 8 desember samme år. Så fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble døpt^[viii] 8 mai 1825.

Ved folketellingen i 1825^[ix] finner man familien intakt i Sandefjord. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man også alderen på ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 år. De bor i hus nummer ni i Sandefjord, der også skomakeren Torsten Johannesen og familien bor, og likeså dagarbeidern Svend Svenningsen.

Ellef levet ikke opp. Han døde to år gammel 29 april 1827 og ble begravet^[x] 6 mai.

To år senere kom nok en gutt til verden. Han ble født 24 februar 1829 og døpt^[xi] Ellef 12 april. Martin så dagens lys 1 april 1832. Han ble døpt^[xii] 27 juni.

Olavus Mathiasen ble konfirmert[xiii] 29 september 1849. Han fikk karakter god og er ført opp som nummer 17 av de 41 guttene som kom for presten denne høsten.

Og med forsvinner han, som sin eldre bror Martin, av syne.