1830-22 Anne Sophie Hansdatter

Anne Sophie ble født 2 november 1829 og døpt^[i] 28 mars 1830 i Sandeherreds Kirke. Da fikk hun fadrene Enken Anne Maria Larsen fra Laurvig; [NN] Marie Andersdatter, Sandefjord; Lorentz Wærnstrøm, «Maskin Mæster paa Dampbaadene»; Halvor Larsen, Smedsvend; og Thor Jacobsen, Sandefjord.

Foreldrene var Vognmann Hans Johannesen og Karen Sophie Larsdatter. De hadde giftet^[ii] seg i Larvik 2 juli 1826. Før Anne Sophie hadde de Johanne, som kom til verden i Larvik 2 mai 1827. Hun ble hjemmedøpt og fikk dåpen^[iii] bekreftet i kirken 28 oktober.

Efter Anne Sophie skulle det bli en lillesøster. Karen Helene ble født 20 mai 1832 og hjemmedøpt av Madame Larsen. Dåpen^[iv] ble bekreftet i kirken 18 juni 1833.

Anne Sophies mor døde forholdsvis ung, rundt 35 år gammel. Hun gikk bort 18 januar 1837 – begravelsesdatoen^[v] er ikke notert. Hun benevnes «Hans Johs. Wognmands Kone». Det ser ikke ut til at faren giftet seg påny.

Anne Sophie ble konfirmert[vi] 6 oktober 1844 og fikk karakteren temmelig god. Hun ble ført opp som nummer 41 av de 48 pikene som, sammen med 55 gutter, utgjorde kullet på 103 ungdommer for presten denne høsten.

Omkring ti år senere er Anne Sophie i Andebu der hun blir kjent med ungkaren Johan Nielsen fra Hedrum – og som det kan gå med unge mennesker ble kjentskapet til en datter som kom til verden mens Anne Sophie bodde på Slettingdalen. Karen Helene Johansdatter ble født 1 og døpt[vii] 4 mai 1855. Fadrene ble Oline Andrea Jacobsdatter Slettingdalen; Anne Tonette Matthisdatter Prestløen [?]; Anders Olsen Slettingdalen; og Anders Mortensen Prestløen.

Syv år senere finner hun seg en mer varig mann. Anne Sophie Hansdatter Lakserød giftet seg med Aron Nilsen Bjørndal, opprinnelig fra Värmland i Sverige og sønn av Niels Erichsen. Som forlovere hadde de Lars Christensen Skorge og Gullik [NN] Leksrød. Vielsen[viii] fant sted 8 mars 1862.

Første barn i dette ekteskapet var Hanna Lovise som så dagens lys 19 august 1862. Da hun ble døpt[ix] 7 september bodde familien på Skorge, Aron var husmann. Fadrene ble Maren Nielsdatter Tvetan; Anne Severine Arnesdatter Bjørndalen; Søren Christensen Tvetan; og Hans Sørensen Bjørndal.

Neste gang ble det en gutt. Anton Severin meldte sin ankomst 20 juni 1865 og ble døpt [x]16 juli. Denne gangen var fadrene Helle Olsdatter; Berte Larsdatter; Ole Andersen; og Hans Chr. Hansen.

Dette året kjøpte Aron seg eiendom:

 

Familien bodde på Vestre Skorge i Søndre Andebu i 1865[xi]. Av folketellingen går det frem at Aron er yngre enn Anne Sofie, han er ikke mer enn 31 – og han eier lit jord. Alle barna lever og bor his foreldrene.

To år senere ble det en gutt til. Nils Ingvald ble født 28 januar 1868 og døpt[xii] 23 februar. Denne gangen var fadrene Karen Hansdatter; Helene M. Larsdatter; Lars Christoffersen; og Hans Anthonisen.

Det skulle bli minst ett barn til, Johan Edvard som kom til verden 4 august 1871. Da han ble døpt[xiii] 20 august fikk han fadrene Inger L. Hansdatter; Helene Hansdatter; Ole Andersen; og Lars Erikssen Hafsaas.

I 1888 kjøpte Aron plassen Rønningen[xiv], det var en plass som ble skilt ut fra bruksnummer 7 og fikk selv bruksnummer 12, av Ole Andersen.

Om Rønningen[xv] forteller bygdeboken:

 

I folketellingen for 1900[xvi], finner man familien på Skorge Vestre, ikke lenger som husmenn men som «Gaardbr. Selveier Skoghugger». Anne Sophie er «Gaardbr.kone. Hus- og kreaturstel». De har råd til en hushjelp, Helene Johannesdatter, 40 år gammel og fra Andebu; hun har en 13 år gammel datter utenfor ekteskap som heter Otilie Karine. Og i huset finner man også en guttunge på 8 år, Bjarne Hansen, som er «Bortsat af Andebu komune».

I 1910[xvii] er de fremdeles på Skorge, Anne Sophie kalles bare «Sofie» denne gangen. De har et annet barn boende hos seg, Einar Einarsen fra Sandeherred. Og datteren Karn Hellene Aronsdatter er flyttet hjem: hun er tjenestepike i huset.

Anne Sophie Hansdatter Dalane døde 8 januar 1918 og ble begravet[xviii] 15 den måneden. Jordpåkastelsen fant sted 27 januar. Hun døde av alderdom – ikke overraskende når man tar i betraktning at hun var nesten 88 og hadde levet et strevsomt liv. Hun fikk besøk av lege mot sluten.

Forhenværende småbruker Aron Nilsen Skorge gikk bort 7 august 1919. Han ble begravet[xix] og jordfestet 14 august. Han døde av kreft og hadde legetilsyn på det siste.