1830-11 Helvig Kistine Kristensdatter

Helvig Kistine kom til verden 2 november 1804 og ble døpt[i] 8 dage senere, den tiende. Da fikk hun fadrene Ingerborg [NN] Rød [?]; Anne Marie Waale; Mathias Lerck; Hans Andersen Tuve [?]; og Ole Olsen, Sandefjord.

Foreldrene var Kristen Rasmussen og Anne Rasmusdatter[ii]. De hadde giftet seg året før. Han var da matros og hun, «Pige». Begge bodde i Sandefjord. De trolovet seg 19 oktober 1803 og hadde Mathias Raastad og Niels larsen Ask som kausjonister. Vielsen[iii] fant sted 28 desember 1803.

Efter at Helvig Kistine kom til verden forsvinner familien av syne. Det er ikke funnet flere barn – men vanskelige tider og krig på havet fulgte jo, og mange ble borte.

Og det ser ut som om det er nettopp det som er skjedd, for våren 1816 rykker Anne Rasmusdatter inn en annonse i Norske Rikstidende^[iv]:

 

Dermed er det nokså sannsynlig at det er Helvig Kistines mor som gifter^[v] seg med Jacob Ellefsen fra Sandefjord – forloverne er Hagemann og Heppe – 31 august 1817.

Her har det imidlertid gått litt over stokk og sten, for allerede 16 februar fikk Anne en datter, Ellen Johanne, med Jacob; men dåpen^[vi] ble ikke utført før 5 september: på den tiden et uvanlig langt gap. Fadrene var Randi Svendsdatter; Inger Johanne Elefsdatter; Ole Foxerød; Tosten Johannesen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord. Men hvis man tenker seg at Jacob hadde sjøen som levevei, så blir dette ett eksempel blant en del andre, på at sognepresten strakte seg langt for å sikre at sjøgutters barn ble «ektefødte» i offentlig forstand.

To år senere fikk Helvig Kistine lillebroren Hans som ble født 1 september og døpt^[vii] 1 oktober 1819; ytterligere tre år efter kom Anders Christian 26 april med påfølgende dåp^[viii] 16 mai 1822.

Helvig Kistine ble konfirmert[ix] 29 september 1819. Hun fikk karakteren bravo og er ført opp som nummer 25 av de 27 pikene. Sammen med 25 gutter utgjorde de et kull på 522 ungdommer for presten denne høsten. I forbindelse med konfirmasjonen nevnes Helvigs far: «Kristen Rasmussen. Bortrømt».

I 1825 bor Helvig Kistines mor i hus nummer 51 i Sandefjord – med mann og to barn, men Helvig er ingen steds å se. Antagelig var hun i tjeneste noe sted, men utenfor selve byen.

Fire år senere er Helvig Kistine tilbake i Sandefjord, der hun gifter seg med 29 år gamle Anders Engelbrethsen[x]. De ble forlovet 11 oktober og hadde som forlovere Anders Botten i Sandefjord, og Hoval Engebretsen. Vielsen^[xi] fant sted 29 desember.

Mens de fremdeles bodde i Sandefjord fikk de sitt første barn. Christian ble født 1 oktober 1830 og døpt^[xii] 7 november. Da fikk han fadrene Helvig Andersdatter Belgu; Inger Lovise Nilsen, Sandefjord; Aage Belgue; Jacob Elefsen, Sandefjord; og Daniel Pedersen, Sandefjord.

Neste barn var en pike og kom til verden 20 april 1833. Hun fikk navnet Inger Cecilie da hun ble døpt^[xiii] Sankthansaften og fikk fadrene Cecilie Aagesdatter Elgesem; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Skibsfører Jacob Ellefsen; Hovald Ingelbretsen, Sandefjord; og Johannes Ingelbretsen Elgesem. Familien bor i Sandefjord der Anders er Brand[XX]mester.

Sønnen Anders så dagens lys i Sandefjord 29 juli 1835 og ble døpt 13 september. Han fikk fadrene Anne Rasmusdatter (Jakob Ellefsens Kone); Inger Lovise Nilsdatter Ask; Hans Wold Ingebretsen; Johannes Tribler; og Hans Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Tre år senere er de flyttet til Elgesem, der ble Hans født 2 april 1838. Da han ble døpt[xiv] 17 juni fikk han som fadre Line Jonsdatter Solberg; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Thor Ingebrethsen Elgesem; Johannes Ingebrethsen Elgesem; og Ole Henriksen Elgesem.

Anne Helvig meldte sin ankomst 1 september 1845. Hun ble døpt^[xv] 2 november og denne gangen var fadrene Anne Marie Ingelbretsdatter Elgesem; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Ole Henriksen Elgesem; Martin Haavaldsen, Sandefjord; og Olavus Jørgensen Hem.

Heller ikke for Helvig Kistines mors annen ektefelle er det funnet noen begravelse; han er bare borte – men han må ha gått bort før Anne, for hun levet til 15 april 1865, da hun døde «af gangrena senilis»^[xvi], vel 88 år gammel, og ble begravet^[xvii] 21 april.

Noen flere barn ble det ikke og i 1865^[xviii] finner man Anders og Helvig på Elgesem, Gnr 154, bnr 445a, med sønnen Anders som er 32, ugift og sjømann – så han var kanskje ikke så mye der, og yngstedatteren Anne Helvik, som nå er 21.

Ti år senere, i 1875^[xix], har Christian overtatt gården; han har også funnet seg en kone fra Hedrum, Anne Sofie Halvorsen, som er ett år eldre enn ham. Det ser ut til at de ikke har egne barn, men de har en fosterdatter, Karoline Amalie Hansdatter, på 17 år og som hjelper til i husarbeidet. Anders og Helvig bor der og har føderåd.

Anders døde 14 juli 1884 og ble begravet^[xx] 18 juli. Han var blitt sett til av lege.

Helvig levet litt over fire år til og døde 20 november 1888 og ble begravet^[xxi] 27 den måneden. Hun døde av alderdomssvakhet. Dødsfallet var nok ventet, for ingen lege var blitt tilkalt.