Anne Oline ble født 7 oktober 1828 og døpt[i] straks over nyttår, 8 januar 1829. Fadrene hennes var Berte [NN] Henriksdatter, Sandefjord; Anne Dorte Olsdatter, Sandefjord; Magnus Grøn Rasmussen; Thomas Paust, Sandefjord; og Carl Wål, Sandefjord.
Foreldrene var Michael Tolvsen i Sandefjord, men opprinnelig fra Sjue, og Anne M. Nilsdatter som var fra Randvigen. De var lyst for dem 19 september 1819. Som forlovere hadde de Ole Tolvsen Ranvigen og Hans Tolvsen Auve [?]. Vielsen[ii] fant sted 28 januar 1820. De var ganske jevnaldrende: Michael var 24, og Anne 22 år gammel.
Efter at de giftet seg kom Michel og Anne Marie til Sandefjord . Der bodde de da første barn – en sønn – kom til verden 6 mars 1821 og ble døpt[iii] 29 april samme år. Ved anledningen fikk han navnet Thor Nikolai og fadrene Johanna Jacobsdatter Siue; Maren Olsdatter Ranvigen; Anders Olsen Langebye; Ole Andersen Langebye; og Magnus Nilsen Ranvig.
Tre år senere ble Margarete Marie født, hun så dagens lys 4 juli og ble døpt[iv] 7 oktober 1824 og fikk da fadrene Øllegård Olsdatter Ranvigen; Anne Olsdatter Ranvigen; Lars Grøn; Hans Olsen Siue; og Abraham Mørk, Sandefjord. Michels farsnavn er oppgitt å være Olsen, men med tilknytningen til både Ranvik og til Sjue er det nokså sannsynlig at dette er en feil. Fra kirkebokførerens side.
I 1825[v] bor familien i Hans Johannesens hus i Sandefjord – nummer 26 – og Michel er efterhvert blitt styrmann. I hus 25 bodde en gullsmed, en skredder og en tømmermann; i 27 var der en matros og en skipper.
Året efter denne folketellingen fikk Michel og Anne Marie nok en sønn, Nils, Han ble født 7 oktober og døpt 3 november 1826. Denne gangen er fødestedet oppgitt å være Enga, Sandefjord. Uansett, barnet fikk fadrene Anne M Sophie Roberg; Elisabeth Cathrine Holand; Hans Grøn, Sandefjord; Henrik Dahl, Sandefjord; Anders Larsen, Sandefjord; og Nils Hansen Grøn Lunden.
En datter nummer 2 ble født 7 oktober 1828 og døpt[vi] 8 januar 1829, da fikk hun navnet Anne Oline og fadrene Berte Cat Henriksdatter, Sandefjord; Anne Dorte Olsdatter, Sandefjord; Magnus Grøn Ranvigen; Thomas Paust, Sandefjord; og Carl Waal, Sandefjord.
Nok en pike, det ble Amalia denne gang, ble født 2 og døpt 17 juni 1831 – faren var nok hjemme fra sjøen akkurat da – og fikk fadrene Øllegård Olsdatter Ranvigen; Maren Olsdatter Ranvigen; Anders Larsen, Sandefjord; Jacob Hansen, Sandefjord; og Søren Nilsen Brekke.
Omkring på disse tide må Michel ha tatt steget fra styrmann til skipper: det er som skipsfører av yrke han er ført opp ved dåpen av datteren Andrea, født 30 mai 1833. Andrea ble hjemmdøpt av Malene Graf[vii] og denne dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 8 juli samme år. Da fikk barnet fadrene Anne Dorthe Olsdatter, Sandefjord; Maren Olsdatter Randvigen; Anders Larsen, Sandefjord; Hans Abelsteed; og Nils Olsen Paust, Sandefjord. I 1825 bodde, hos kjøpmann Melsom og konen i hus nummer 42, en Sophie Amalie Abelsted – så det har nok vært en forbindelse av noe slag.
Nok en gutt kom til verden 20 september 1835, ham kaldte de Olavus da han ble døpt[ix] 12 januar 1836. Og denne gangen ble fadrene Birthe Catrine Henriksdatter (Peder Tolfsens hustru), Sandefjord; Gunild Mari Hasdatter Engø; Lars Andersen Ormestad; Tolf Fredriksen Kamfjord; og Fredrik Tolfsen Kamfjord. Også denne gangen var barnet blitt hjemmedøpt, og også nå av jordmoren – Mad: Larsen.
Til slutt ble det en pike: Johanne Maria. Hun ble født 10 august 1838 og døpt[x] 18 november samme år og som fadrene fikk hun Anne Dorte Olsdatter (Madame Svend Larsen Bilov); Maen Olsdatter Randvigen; Svend Larsen Bilov; Hans Tolfsen Siue; og Thor Nielsen [NN], Sandefjord. Denne gangen sørget Malene Gjordemoder for hjemmedåp.
Anne Oline ble konfirmert[xi] 5 oktober 1845: i kirkeboken heter hun nå Tolvsen til efternavn: skikkene endres. Hun fikk karakteren «Rosverdig» og er ført og som den andre piken, den første var Andrea Grøn. Til sammen var de 44 – og medregnet guttene var kulle på 94 ungdommer for presten denne høsten.
Anne Oline giftet seg forholdsvis sent, men ikke svært: hun var 31 år gammel. Brudgommen var Martinus Magnussen Grøn, en 26 år gammel styrmann som var født på Gogstad – sønn av Magnus Nilsen Grøn – men bosatt i Randvigen. Som forlovere hadde de og Michael Tolfsen, Skibsrheder, og Christian Schrøder. Vielsen[xii] fant sted 2 mars 1860.
Paret slo seg ned på Legvold, der bodde de da første barn kom til verden et halvt år efter bryllupet. Det var en pike, og ble født 14 september 1860. Hun ble hjemmedøpt av «Jacobsen i Sandefjord», og fikk dåpen[xiii] stadfestet i kirken 28 februar 1861. Da fikk hun navnet Ingeborg Dorthea og fadrene Mdm Benedikte Rasmussen; Anne Chrestine Grønn; Nils Grønn; Anders Schrøder; og Olaves Tolfsen.
Godt og vel to år senere – de var nå bosatt i Randvigen – ble det en gutt. Det skjedde 17 november 1863; Magnus ble døpt[xiv] 20 desember samme år. Faderne hans var Øllegaard Grønn; Andrea Tolfsen; Micahel Tolfsen; Peder Olsen Ormestad [?]; og Ole Christian Grønn.
Ved folketellingen for 1865[xv] – tatt opp helt i slutten av året, eller tidlig i 1866 – finner man Anne Oline og familien i gård nummer 107, beliggende i Storgaten i Sandefjord. Anne Oline opptrer under navnet «Anneline» og mannen Marthinus : han er fremdeles styrmann. Begge barna bor sammen med dem, men noen inneboende hushjelp har de ikke.
Tredje barn var også en gutt. Han meldte sin ankomst 22 august 1871 og ble døpt[xvi] 13 november samme år, da fikk han navn efter faren og ble hetende Martinius. Nå bodde familien på Ragnildbro. Fadrene hans var «Barnets Moder»; Anne Andrea Tolfsen; «Barnets Fader»; Ole Madsen Ragnildbro; og Anders Tolfsen i Sandefjord.
Fire år senere, ved folketellingen i 1875[xvii], var familien, igjen, flyttet – denne gangen til Østre Strandgade 51b i Sandefjord. Nå er ikke Martinius nevnt som styrmann, men som «Sømand». Alle fire barna bor hos dem, og det er nevnt spesielt at Ingeborg Th. Grønn, eldstedatteren, er «Forsørget af Forældrene».
Enda ti år senere, i 1885[xviii], bor familien fremdeles is Østre Strandgade 51: Marthinius er «huseier» der. Alle tre barna bor hjemme, for ingen av dem er det nevnt noe yrke.
I 1900[xix] er sønnene fløyne, bare Ingeborg Dorthea bor hjemme hos foreldrene. Marthinius er ført opp som «Skipperborger? Skibsfører». De har flyttet nok en gang og bor nå i Grønligade 278b – med mindre dette bare er en ending av adresse-systemet i byen.
To år senere døde Anne Oline, av lungebetennelse. Hun gikk bort 27 oktober 1902 og ble begravet[xx] fra Sandefjord kirke – som først ble vigslet ett år senere. 31 samme måned. Det var tilkalt lege. Ved siden av navnet hennes i kirkeboken er det skrevet «forhenv. Martinius Grøn» som kan vekke en tanke om at de kan ha blitt skilt på sine gamle dager, og i tillegg er det notert at hun bodde i Fjeldveien: kanskje det var en adresse-endring, det også.
Åtte år senere finner man Martinius som fisker[xxi], bosatt i Kamfjordgate 13, mens datteren Ingeborg Grøn[xxii] er å finne på «Alfer og Valhal Præstegaarden» i Sandar, der hun driver landhandel. Hvor sønnene ble av er ikke kjent.
