Joachimine Kristiane ble født 26 mai 1827 og hjemmedøpt «af mig» – det er sognepresten Schrøeter som skriver dette – 31 mai. Dåpen[i] ble bekreftet den 11 oktober. Fadrene var hans Olsen Bjørndalen; mad: B: K: Grøn, Sandefjord; Jomfru Klavenæs, Pugestad; Ole Melsom, Sandefjord; J: Andersen, Sandefjord; S: Christen Klavenæs; og Nils H: Grøn.
Foreldrene var Hans Ericksen Grøn og Amalia Klavenæs – de hadde giftet[ii] seg 8 september 1823 og hadde allerede flere barn. Første ute var en gutt. Thor Henrich ble født 5 september 1824 og døpt[iii] 17 desember. Neste barn var Erika Juliane, som kom til verden 21 november 1825 og ble døpt[iv] 6 februar 1826.
I 1825[v] bodde familien i hus nummer 71 i Sandefjord, og begge barna er notert, selv om yngstemann fremdeles er uten navn. De satt nok noenlunde godt i det, for de har to tjenestepiker – Else Eriksdatter (25) og Gunild Torsdatter (34) – og en dreng, Ole Gulbrandsen (29).
To år efter Joachimine var det Andreas tur – hun så dagens lys 6 august 1829 og ble døpt[vi] 9 oktober. Enda tre år senere, 21 mars 1832, meldte Magdelene Margrethe seg. Hun ble født 21 mars 1832 og døpt[vii] 5 oktober det året. De siste tre barna var alle gutter. Peter Anton kom til verden 8 august 1833 og ble hjemmedøpt av presten Cato Aal. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 22 juni 1834. Derefter fulgte Carl Martin 20 september 1835. Han ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 25 juni 1836. Sistemann, Hans Albert, var en attpåklatt. Han ble født 17 juli 1840 og døpt[x] 29 desember samme år.
Joachimine ble konfirmert[xi] 1 oktober 1843. Hun fikk karakteren meget god og er ført opp som den tredje av pikene fra byen. Til sammen var de 50 piker, og medregnet guttene var de 97 ungdommer for presten denne høsten.
I disse årene vekslet familien mellom å bo i byen og på Lasken som Hans Grøn hadde kjøpt i 1818, ifølge Lorens Berg (Berg, s. 274), og der Skibsreder Hans Eriksen Grønn døde 1 oktober 1864. Han ble begravet[xii] seks dager senere, 7 oktober. Han ble 74 år gammel.
Med hans død forsvant Lasken ut av familien – se Lorens Berg (Berg, s. 274) – og det kan vel ha vært noen økonomiske knuter på tråden.
Joachimine giftet seg ikke, og i 1865[xiii] finner man henne – her må man gjette seg litt frem – som Mina Grønn i Langgaden 206: hun har overtatt huset efter faren. Sammen med henne bor moren og Albert, yngstebroren, som nå er blitt skipsfører. I tillegg finner man en tjenestepike fra Sverige, som heter Oline Olsdatter og er 20 år gammel.
Moren, Anne Amalia Grøn, født Klavenæs, døde i Sandefjord 13 oktober 1873. Hun ble 76 ½ år gammel og ble begravet[xiv] 17 oktober. Det var lungebetennelse som tok livet av henne.
I 1875[xv] finner man Joachimine – Mina – fremdeles i Langgaden, men nummeret er endret til 205. Broren Albert er flyttet ut, og hun, som huseierinne, sper på inntekten ved å ta inn leieboere. Dette er Skipsfører Abreham Andresen, dennes kone Eugenie Andresen; en nyfødt datter som heter Johanne; og Abrehams mor, Hendrikke Abrehamsen. Ved siden av disse finner man den 27 år gamle syjomfruen Josefine Johnsen. Mina har det rimelig bra, økonomisk, for hun har fremdeles råd til å holde seg med en tjenestepike – 20 år gamle Lene Abrehamsen.
Ti år senere, i 1885[xvi], er lite forandret annet enn leieboerne. Nå er det den 45 år gamle sjømannen Niels Hansen og, gjetningsvis, hans kone Thrine – hun er litt yngre. Med samt 48 gamle Tonette Gulliksdatter som livnærer seg ved å strikke.
Neste gang Joachimine eller Mina kommer til syne er i 1900[xvii]. Hun bor fremdeles i samme våningshus, men alene. I forhuset bor 26 år gamle Severine Aagesen fra Marum: hun er dels husmor, dels tjenestepike, og dels «Sømmerske, Herreklæder». Kanskje er det gått bedre med økonomien for Mina, for levebrødet hennes beskrives som «Huseierske og noget skibsrederi».
Ugift Frøken Joachimine Kristiane Grøn døde 22 april 1903 og ble begravet[xviii] 28. Nå var adressen Kongens Gade. De var hjertelammelse som va dødsårsaken, og det ble tilkalt lege – men i de dager var det vel lite han kunne gjøre. Mina ble 76 år gammel – like mye som sin mor.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427620027.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-209
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610402.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610358.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610371.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610503.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610431.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050860.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050885.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050937.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051054.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030133.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106350261.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061117060298.jpg