Det er usikkert hvor Pernille hadde sitt opphav. Muligvis pa Virik, i det minste var der en pike paa 15 aar som het Pernille Andersdatter som var bosatt der da hun ble konfirmert[i] 16 söndag efter trefoldighet – 2 oktober – 1808. Hun fikk karakteren meget bravo og er fört opp som nummer 11 blandt de 32 pikene i kullet.
Det var nemlig paa Virik at „vaar” Pernille Andersdatter var bosatt da hun 29 aar gammel giftet seg i 1824. Hun forlovet seg med Johan Christian Christensen[ii] fra Sandefjord – han var litt yngre – 11 januar 1824. Da hadde de Thor Wirik og og Christen [NN] fra Sandefjord som forlovere. Vielsen[iii] fant sted 22 februar 1824.
Spekulasjon: paa Virik bodde i 1801[iv] Ole Olsen og Pernille Thorsdatter: de hadde to barn, Marte Marie (6) og Thor (3). De hadde ogsaa en pleiesönn, Jens Andersen som var 9 aar gammel. Samme aar[v] finner man en ett aar yngre Pernille Andersdatter som er til oppfostring hos Anders Jakobsen og familien paa From Nordre: fosterforeldrene er begge 50 aar gamle og deres egne barn er i tyve-aarene. Kan disse to barna väre sösken?
Uansett, man finner den lille familien i Sandefjord – hus nummer 77 – i 1825[vi]. Der bor de sammen med – men som en separat husstand – den 68 aar gamle enken Christine Christensen, hun har samme navn som Johan Christians mor, og det er vel henne det dreier seg om og at de bor i hennes hus. Der finner man ogsaa en leieboer: den 45 aar gamle pensjonisten Jörgen Gunenrsen og konen Inger, hun var 12 aar yngre, samt en felles sönn – Hans – paa 2 og en eldre enke som het Margrete Olsdatter – hun var 77 og kanskje en slektning av en av ektefellene.
Paa denne tiden hadde Johan Christian og Pernille selv faatt barn: sönnen Christen ble födt 13 juni og döpt[vii] 24 samme maaned i 1825; fadrene var Elen Catrine Pettersen Gresberg; Anne M. Olsdatter Foxeröd; Kasten [?] Nilsen; Anders Larsen; og Peder Thomesen – alle fra Sandefjord.
De neste aarene fikk Johan Christian og Pernille to dötre og en sönn. Christine Marie kom til verden sankthansdagen 1826 og ble döpt[viii] 16 juli samme aar – fadrene var Anne Andersdatter Wirik; Jörgine Jörgensdatter; Christen Michelsen; Michael Jörgensen; og Hans Jörgen Christiansen – de fire siste fra Sandefjord.
Anne Maria saa dagens lys 3 januar 1830 og ble döpt[ix] fire uker senere, den 31 samme maaned. Denne gangen var fadrene Anne M Andersdatter Wirik; Anne M Christophersdatter Stensholt; Michael Jörgensen; Christen Christensen; og Hans N. Abelsted – alle herrene fra Sandefjord, og derfor gjetningsvis de to kvinnene ogsaa.
Gutten ble hetende Jens. Han ble födt 13 juli og döpt[x] 5 august 1832 og fadrene var Anne Christensdatter, Sandefjord; Seselia Larsdatter Wirik; Christen Michaelsen; Thor Olsen Wirik; og Daniel Pedersen, Sandefjord.
Ett barn til skulle det bli, en sönn som ble födt 12 august og hjemmedöpt av Malene Jordmor. Da daapen[xi] ble bekreftet i i kirken 20 desember 1835 fikk han navnet Simon og fadrene Anna Marje Andersdatter Wirik; Maren Andrea Olsdatter Wirik; Styrmann Michael Jörgensen, Sandefjord; Styrmann Lars Christensen, Sandefjord; og Henrik Christian Lorentzen Schröder. Og endelig: man faar opplyst Johan Christians yrke: han er matros.
I 1865[xii] finner man Pernille – dette er en anelse spekulativt – i Bugaardsgaten i Sandefjord. Hun er 73 aar gammel, som passer godt, og beskrives som enke efter J. Christensen. Datteren Anne Marie – som i mellomtiden har giftet seg med skipsförer Hans Jacobsen bor hos henne med 6 barn i alderen 2-14: Jacob (14); Indiane Pernille (12); Johan Christian (10); Hendriette Marie (8); Lars (4); og jens Georg (2). I tillegg finner man i huset Pernille’s yngste sönn, Simon; han er blitt 31 aar men er fremdeles ugift – han seiler som matros.
Pernille döde 4 September 1872 og ble begravet[xiii] 10 samme maaned. Hun var 79 aar gammel og enke efter fraktemann Johan Christensen. Hun hadde värt senegliggende i to aar naa, og var blind. Ingen lege ble tilkaldt da hun laa paa det siste.
