Sörine kom til verden nyttarsdagen 1819 og ble döpt[i] 17 februar samme aar. Forldrene var Christian Christensen[ii] og Elen Catrine Petersdatter[iii] og de valgte som fadre Christine Christensdatter; Idde Andersdatter Botten; Christen Christensen; Anders Botten; og Johan Christian Christensen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene hadde barn fra för: förste barn var Christen. Han ble födt allerede 3 desember samme aar og döpt[iv] 19 samme maaned – ved den anledningen fikk han fadrene Anne Andersdatter, Sandefjord [?]; Karen Andersdatter, Sandefjord; Tollef Halvorsen, Sandefjord; Lorentz [NN] [NN]; og Thor [NN], Sandefjord [?]
Annet barn var sönnen Lars[v] som ble födt i 1814, mens Christen var matros. Den neste – saa langt det er mulig aa efterspore er, nettopp, Sörine Birgithe som ved daapen[vi] 17 februar 1819 hadde fadrene Christine Christensdatter; Idde Andersdatter Bottem[?]; Christen Christensen; Anders Botten; og Johan Christian Christensen – alle fra Sandefjord.
I 1825[vii] er familien fremdeles i Sandefjord. Christen, faren, er naa 38 aar gammel og er blitt skipper. Elen er 46, og alle tre barna er i live. Det vil si, folktellingen det aar förer opp en „Sören” paa 7 aar som yngstemann, men det er ikke funnet noen daap av en slik gutt med de rette foreldrene, saa det er nok en feilskrift for „Sörine”.
Sörine – med navnet skrevet „Severine Birgitte” – ble konfirmert[viii] 6 oktober – 18 söndag efter trinitatis – 1833 og ble bedömt aa ha utmerket kunnskap: hun er listet som nummer 4 blandt de 47 pikene i kullet.
Bare 18 aar gammel giftet Severine seg med Skipsförer Hans Jacob Pettersen fra Kjerringvik. Han var endel eldre enn henne med sine 40 aar. Som forlovere hadde de Christensen og Otto Steen. Vielsen[ix] fant sted 7 april 1837. Det er ikke funnet noen barn av dette ekteskapet og allerede 26 april aaret efter döde Hans Jacob. Han ble begrave[x]t 2 mai.
Severine Birgitte Christensdatter giftet seg paany allerede 20 aar gammel med ungkaren og skipperen Didrich Hartvig Pettersen som var en del eldre enn henne med sine 36 aar. Han var sönn av Henrik Pettersen og kom opprinnelig fra Fredrikshald, men var naa bosatt i Sandefjord. Vielsen[xi] fant sted 3 april 1839.
Ekteparet ser ut til aa ha bosatt seg i Kjerringvik – kanskje Severine arvet huset efter mannen – og der fikk de utpaa hösten – 5 oktober – 1841 sitt förste barn, en gutt som de kaldte Kristen Nikolai da han ble döpt[xii] 9 januar 1842. Gutten fikk som fadre Madame Helvig Lovise Christensen; Jfr Laurentse Sophie Augusta Hutzelsieder; Skipsförer Christen Christensen; Kjöpmann Christen Christensen; og Capt Lars Christensen.
Neste barn ble en pike. Hun kom til verden 16 november 1846 og fikk navnet Hansine J Elisabet da hun ble hjemmedöpt[xiii] med det samme, menhun levet ikke dagen ut fikk ikke daapen stadfestet i kirken – og hadde derfor ingen fadre.
Severin Hartvig ankom tre aar senere. Han ble födt 20 mars 1849 og döpt[xiv] 24 juni samme aar. Naa omtales faren Didrik ikke som skipper men som kystbetjent – hva naa det maatte väre – og strandsitter. Severin fikk fadrene Mad Lovise Augusta [NN]; [NN] Marie Larsdatter; Kjöpmann Christen Christensen; [NN] Olsen Naljordet; Lars Olsen; og Ug. K. Carl Bjuring[?].
Fem aar senere döde Severine. Hun gikk bort 30 januar 1854 og ble begravet[xv] 5 februar. Hun „döde paa Barselseng [xx] af Blodforgiftning ifölge Cand. Med. [NN] …”. Severine ble 35 aar gammel.