„Christine Bergithe” ble födt i Fredrikshald 12 november 1792 og hjemmedöpt. Daapen[i] ble bekreftet i kirken sammesteds 22 desember 1792. Ved den anledning fik hun fadrene Fru Karen Koedesund [?] föd Aamodt; Fru Tredje Major van Hals i Garnisonen; Madame  Dajon, Hustru til  Hr Tolder Dajon;[?][?]; Jomfru Wiol; [?][?]; Major von Rahmling; og andre: skriften er vanskelig aa tyde.

I 1801[ii] finner man „Birgita” Gaarder paa gaarden „Nieust Sønd.” i Opstad, Ströms Prestegjeld paa Hedemarken. Der bor hun, 9 aar gammel, hos Fröken Kiersten Gaarder, Husmoder og ”Gaardbeboer, pensionist”. Husmoderen sitter aapenbart godt i det, for hun har ikke färre en fire tjenestefolk – en er födt svensk – og en husmann med en liten familie. Hvorfor hun oppholdt seg der er ikke oppgitt, men man kan vel tenke seg at smaapiken har värt syk og  litt sendt paa landet for aa friskne til: Birigita beskrives som broderdatter til Husmoderen.

Som med resten av familien er det usikkert naar hun kom til Sandefjord, men det er sikkert at det er der hun giftet seg. Kristine Birgittes utkaarede var premierlöytnant „i Söe-Etaten” og Velbaaren Herre, Ridder av Dannebrog, Otto Fredrik Rasch. Kausjonistene var Schröder og Waleur. Vielsen[iii] fant sted 12 september 1811 – samme dag som sösteren Bolette[iv] giftet seg med Peder Söeberg[v] – og med de samme kausjonistene.

Det er noe usikkert hvem Otto Fredrik Rasch var. En mulighet er at han er den samme som omtales, kort, i et lokalhistorisk skrift fra Nyborg Bibliotek pa denne maaten:

 

”Otto Friderich Rasch (1780 – 1817) – der findes intet billede af ham. Efter frigivelse fra engelsk fangenskab kom han til roflotillen i Nyborg. 1809 blev han chef på en orlogsbrig i Norge, hvor han bl.a. udmærkede sig i kampen i Lyngør Havn (se senere!). Han blev efter krigen anklaget for underslæb, men slap for videre tiltale pga. hans indsats under krigen og endda udnævnt til kaptajn. Pengesorger drev ham til selvmord[vi].”

 

Samme skrift bekrefter (p 47) at Rasch var premierlöytnant i 1808, og at han efter krigen ble slaatt til Ridder av Dannebrog (p 48).

Dersom dette er riktig er det antagelig den samme som förte briggen Kiel under slaget ved Lyngör, da Najaden ble senket 6 juli 1812. I Kaptein Holms rapport om denne bataljen heter det:

”Da vi observerede, at Laland og Kiel ei komm under Seil, opgave vi Jagten og roede ind imod dem, for at entre dem; paa Veien sank Lieutn. Mechlenborgs Kanonjolle, men Mandskabet bjergedes. Ved at komme ind til Lyngøer, saae jeg det danske Flag vaje paa begge Briggerne, og Capitainlieutn. Rasch ombord i Kiel tilligemed sit Mandskab. Han berettede mig, at da Kanonjollerne begyndte at attaquere, forlod det fiendtlige Mandskab begge vore Brigger med saadan Iil, at han fik Leilighed til at gjøre 2 Fanger; han havde strax ladet Laaland besætte, hvor ombord Fienden havde faaet Ilden dæmpet. Briggerne havde lidt endeel paa Rundholter og Takkelage, men ei betydeligt paa Skroget[vii]

 

Her er Rasch blitt Captainlieutenant, men det er vel ikke urimelig gitt tidligere innsats; og det kan vel ha värt utsikten til forfremmelse som förte ham inn paa ekteskapets veier i 1811.

Paa noe tidspunkt efter bryllupet ble Rasch sjef for en avdeling kanonbaater i Ulfshalelöpet. I den forbindelse paadro han seg en temmelig betydelig gjeld til statskassen. I aarene 1816-1817 var han paa batteriet ”Tre Kroner” paa Kjöbenhavns Red som sjef for Vaktshipsposten: det var her han skjöt seg 21 Avg. 1817[viii]. Batteriet ”Tre Kroner” sett fra luften[ix] – mange aar senere, naturligvis – vises til höyre.

Alt dette er egentlig ikke Kristine Bergithes historie, men man maa anta at en slik beveget periode, og med et slikt tragisk endelikt, maa ha blitt opplevet noksaa sterkt av en ung og fremdeles noksaa nygift kvinne.

Neste gang Kristine Birgitte kommer til syne – det er ikke lykkes aa spore henne i Danmark – er i 1820, naar hun opptrer som fadder for sösterens datter Othilia Frederika Raschs daap[x] i Sandar 20 september det aaret. Ved denne anledningen er det muligvis ”Freberg” som er föyet til efter navnet hennes. Hun var ikke inkludert i folketellingen for Sandefjord i 1825. Elleve aar senere er hun igjen fadder i Sandar, denne gangen for sösterens datter Bolette Margrete, hun ble döpt[xi] 23 juli 1831.

Saa forsvinner hun av syne igjen frem til 1865: da bodde hun hos sösteren Augusta, som var blitt enke efter Peder Söeberg, i Armgaden, gaardnummer 226. Der bodde ogsaa Augustas 24-aar gamle datter Anne, og enken Abigael Collin som var 63 aar gammel. Tilsammen hadde de nok penger til aa holde seg med en husjomfru og en tjenestpike, saa det var vel rimelig godt stelt med dem.

Abigael var, antageligvis, Paul Juel Gaarders yngste datter, födt i Fredriksvärn 26 august 1802, hjemmedöpt og daapen[xii] stadfestet i kirken12 oktober samme aar. Hun fikk da navnet Catrine Abigael og fadrene Fru Sleppegrell; Madame Herlofsen; General-major Sleppegrell; Major Bang; Lieut: Aamodt; og Chirurgus Deichmann.

Dermed er det klarlagt, om ikke annet, at Gaarder og familien flyttet fra Fredrikshald til Fredriksvärn en gang mellom februar 1801 og august 1802. Og – i mellomtiden var Gaarder blitt forfremmet til Obserst-löytnant.

I 1875[xiii] er Christiane Bergithe  den eneste av de tre enkene som fremdeles bor i Armgaden 226, men naa er hun leieboer: huset er öyensynlig overtatt av Gaardbruker og Skipsreder Henrik Andersen Hem, hans kone Andrea Hansdatter og deres to sönner, matrosen Christian (19) og Alfred (15).

Christiane Bergithe har sin egen husstand, og den finner man ogsaa sösterdatteren Anne Margrhethe Söeberg f 1841 og beskrevet som ”Idiot”; Christian Söberg er skipsreder, men ike fast bosatt i Sandefjord: han er ”tilreisende” i folketellingen men sikkert en slektning. Og en husjomfru samt en tjenestepike.

Hun levet i enda aatte aar og ble over 90 aar gammel för hun döde av alderdomssvakhet i Armgaten 6 mai 1883 og ble begravet i Sandefjord 11 samme maaned.


[i] Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), Fødte og døpte 1793, side 26-27. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-15
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1811, side 210.
[iv] Se 1815-3 Bolette von Gaarder
[v] Se 1815-2 Peder Söeberg
[vi] En glemt søhelt, – Ulrik Anton Schønheyder (1775 – 1858), Af John Maalø Larsen, P 47. Elektronisk tilgjengelig ved  http://www.nyborgbibliotek.dk/lokalweb/pdf/nyborgforognu/2003/en_glemt_sohelt.pdf
[vii] ”Tapet av Fregatten Najaden 6. juli 1812”, Transkribert 27.11.99 av Odd H. Arnesen fra Jacob Aall, Erindringer, Bilag 62.Capitain Holms Rapport, elektronisk tilgjengelig gjenom http://heim.ifi.uio.no/~oddharry/dsfmc/etext/najaden.html
[viii] ”Dansk biografisk Lexikon / XIII. Bind. Pelli – Reravius /” P 487-488.  Elektronisk tilgjengelig gjennom http://runeberg.org/dbl/13/0489.html
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 56.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 337. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-338
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stavern, Ministerialbok nr. 2 (1783-1809), Fødte og døpte 1802, side 46. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8256&idx_id=8256&uid=ny&idx_side=-47