1812-12 Hans Mathiassen

Hans kom til verden 1 april 1812 og ble døpt[i] 12 samme måned. Da var fadrene Oline Rejersdatter, Sandefjord; Inger Olsdatter Myhra; Ole Andersen, Sandefjord; Kristen Olsen Hyssestad; og Ellef Johnsen fra Thiølling.

Foreldrene var Pigen Añe Maria Andersdatter fra Sandefjord og «Til Barnefader udlagt Matthias Hansen, Sandefjord». Med andre ord: de to var ikke gift.

Men det skulle de bli bare et par måneder senere: De var allerede trolovet – det skjedde et par uker før nedkomsten, 14 mars 1812. Som kausjonister hadde de Ole Pedersen og Even Larsen, begge fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 25 juni, og da var vitnene Ole Andersen og Christian Andersen, begge med kone, og begge fra Sandefjord.

Hans fikk en lillesøster da Karen ble født 22 oktober 1815. Karen ble døpt[iii] 29 samme måned og fikk, som fadre, Oline Reiersdatter, Sandefjord; Berte Olsdatter; Ole Andersen, Sandefjord; Paul Andersen Myra; og Ole Hansen, Sandefjord.

Nestemann i søskenflokken var også en pike. Anne så dagens lys 20 juli og ble døpt[iv] 1 august 1819. Denne gangen var fadrene Karen Clausdatter PresteEje; Berte Maria Olsdatter, Sandefjord; Ole Møller; Ole Hansen, Sandefjord; og Thor Jonsen, Sandefjord.

I 1825[v] finner man den lille familien i hus nummer 38 i Sandefjord, der de leier – antageligvis – hos den 73 år gamle enken M Sofie Knudsdatter som lever alene, bortsett fra en tjenestepike hun har hos seg, 36 år gamle Anne M Olsdatter.  En annen leieboer er 27 år gamle Kirstine Jonsdatter som beskrives som «Bødker Carlings Kone» og har en datter, Carline Knudsdatter, på fire år. Her får man, for øvrig, kjennskap til Mathias Hansens yrke: han var tømmermann.

Efter disse to pikene fikk Hans, men først da han selv var nesten 15, en lillebror. Anders meldte sin ankomst 21 januar 1827 og ble døpt[vi] 4 februar. Fadrene var Berthe Olsdatter, Sandefjord; Christianna Jacobsdatter, Sandefjord; Anders Ragnilbro; Ole Hansen, Sandefjord; og Simen Andersen, Sandefjord.

Senere samme år ble Hans konfirmert[vii], det skjedde 23 september 1827. Han fikk i «Dom angaaende Kundskab og Opførsel» karakteren «meget væl», og er ført opp som den første av 32 gutter; medregnet pikene var kullet på 61 ungdommer denne høsten.

Hans kom seg vel nokså snart til sjøs, efter konfirmasjonen: og noe flere tegn til ham er ikke sett.


[i] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 158
[ii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 212
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 9
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 47
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 185
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1814-1832, s. 272