Peder ble født oppunder jul, nærmere bestemt 1 desember, 1803. Døpt[i] ble han en drøy uke senere, den 19 desember, og da fikk han fadrene Madame Gogstad; Anne Marie Hendriksdatter; Kristen Nielsen; Johannes Jakobsen Berg; og Skipper Anders Andersen – de fleste antageligvis fra Sandefjord.
Foreldrene var Ole Thomasen Paus[ii] som nå var rundt 33 år, kanskje allerede skipper og opprinnelig fra Skiens-kanten. Moren var Hanna Marie Nielsdatter[iii], en enke i slutten av tredveårene med tre barn, som Ole Thomasen hadde giftet seg med mot slutten av 1801.
Dermed ble Peder født inn i en familie der han ble utstyrt fra begynnelse av med tre eldre halv-søsken: Christine (8); Anne Pernille (6); og Thor (3).
Den yngste av disse døde senere i 1803 eller tidlig i 1804: det ble opprette skifte[iv] 4 mai 1804, men det er foreløbig ikke lykkes å finne begravelsen i kirkboken.
Enda et år senere fikk Peder en lillebror: Thomas ble født 5 og døpt[v] 12 juni 1805 med fadrene Madame Salig Engvold Pedersen; Maren Kristine Bilovsdatter; Koffardie Kaptein Hagemann; Jeremias Andersen Rejnert; og Kristen Lorentz Sørensen – alle fra Sandefjord og pene mennesker.
Fire år senere ble nok en gutt født og fikk navnet Niels: han kom til verden 4 desember 1809 og ble døpt[vi] rett over jul, den 30 desember, da han fikk fadrene Andrea Rejnert; Berte Kistine Hansdatter; Hans Johannesen Grøn; Kristen Nielsen; og Hans Eriksen Grøn, alle fra Sandefjord.
Da Peder var omkring ti år gammel døde moren, hun ble begravet[vii] 12 april 1813. Hun ble 51 ar gammel.
Bare tre måneder senere – dette må ha fått folkesnakket til å gå – giftet[viii] Ole Paus seg med Pigen Anne Jensdatter; de ble viet med kongebrev og som forlovere hadde de Herr Hagemann og Erik Grøn. Vitnene ved bryllupet var herr Jonas Andersen og Lensmann Klavenes.
Om det var noen grunn til hastverket utover det at Ole kanskje skulle seile er det ikke funnet noen spor av det; og det første barnet de fikk så dagens lys først 26 juni 1815 med påfølgende dåp[ix] 18 juli. Dette var også en gutt, og han fikk navnet Henrik og fadrene Christine Pedersdatter Gogstad; Inger M. Grøn; Wisiteur Tribler; og Jacob Berg: av en eller annen grunn kun fire, men alle fra Sandefjord!
Peder ble konfirmert[x] 20 september 1818 – 18 søndag efter trefoldighet – og ble listet som nummer 5 av tilsammen 24 gutter. Han fikk karakteren «nok Oplært» og var blitt vaksinert av Tveten.
Da han var i annen halvdel av tyveårene giftet Peder seg. Bruden var hentet fra Porsgrunn og het Maren Hansdatter og var 23 år gammel. Det ble lyst for paret 5 juni 1830 og bryllupet[xi] stod en drøy måned senere, den 13 juli. Forloverne var Ole Paust og Abraham Reinert.
Første barn var Hans. Han ble født 15 januar 1831: en ørliten tyvstart men ikke så noen brød seg med det – gutten ble behørig døpt[xii] 28 januar samme året og fikk da fadrene Andrea Hansen; Severine Bilovsen; Karsten Nielsen; Niels Olsen Paust; og Christen Christensen – alle fra Sandefjord. Og her finner man også at som nygifte bodde paret på Myra. Hans var blitt hjemmedøpt av Mallene Graff – jordmoren – straks efter fødselen.
Neste barn – en gutt de kaldte Jens – ble født 20 oktober 1832 og ble døpt[xiii] 16 desember samme år og fikk da fadrene Marthe Andersdatter Myhra; Elisabeth Grøn; Thomas Paust; Christen Christensen; og Mikkel Jørgensen – alle fra Sandefjord. I forbindelse med dåpen går det frem at paret hadde bosatt seg i Sandefjord, og at Peder seilte ute: han var nå styrmann.
Jens fikk ikke leve lenge: han gikk bort straks før sin eldre bror, tre år gammel, den 12 april 1836 og ble begravet[xiv] 18 april.
Hans døde, 5 ½ år gammel, 5 juni 1836 og ble begravet[xv] fem dager senere, den 10 juni.
Nok et barn kom i 1835; en pike som fikk navnet Anna Oline. Hun ble født 1 april og døpt[xvi] den 12 samme måned med fadrene Christine Pedersdatter (Ole Hansen Gogstads Kone); Karen Jacobsdatter, Sandefjord; Jacob Larsen, Sandefjord; Ole Hansen Gogstad; og Peder Fredriksen. Anna Oline var blitt hjemmedøpt av jordmoren Malene, og fra notatene om dåpen finner man at Peder nå var blitt skipsfører.
Enda tre år senere fikk Peder og Maren nok en datter. Hun ble født 16 mai 1838 og fikk navnet Petrea da hun ble døpt[xvii] 29 juli samme år. Ved den anledningen var fadrene Pernille Pedersdatter, Sandefjord; Henrikke [NN] Gogstad; Jacob Larsen, Sandefjord; [NN] Hansen Myra; og Lars Jacobsen Moe. Som sin søster var hun blitt hjemmedøpt av Malene jordmor.
Knut Hougen forteller litt – om ikke helt nøyaktig i alle detaljer – om Peders liv og endelikt:
«… Peder Olsen Paust, antagelig født 1804, død henimot 1849, i hvilket år det er skifte efter ham (i kirkeboken står hverken hans fødsel el. Død; gift 1830 med Maren Hansdatter fra Porsgrunn. Da han giftet sig, fikk han feste på Myre; hvor han bodde. Den gang var han styrmann, men hadde før 1835 fått skute. En kveld da han lå med sitt skib i en fremmed (engelsk?) have og skulde gå om bord, forsvant han sporløst. Formodentlig er han druknet; men det var dem som foretrakk å tro at han var tatt av dage av en annen Sandefjords-skipper som han hadde vært sammen med om kveld, og som man mente han hadde noget utestående med. Enken Maren giftet sig igjen og kom «i yderst fattige kår», forteller hennes svoger Thomas Olsen Pausti et brev 1851 til amtet; han var verge for bror-døtrene og søkte amtets samtykke til å bruke deres lille arvekapital (arv efter farfaren) for å sørge for deres opdragelse. Disse 2 døtre er de eneste av Peder Olsen Pausts 4 barn som vokste op; de 2 eldste, Hans (født 1831) og Jens (født 1832), døde henholdsvis 5 og 17 år gamle[xviii]. …»
Enken, Maren Hansdatter, giftet[xix] seg påny 25 februar 1845, med matros Lars Peter Jakobsen, som altså ikke var noen suksess rent økonomisk.
I 1850 var familien fremdeles bosatt i Sandefjord: det går frem av innførselen for Anna Oline’s konfirmasjon[xx] det året; med karakteren meget godt er hun nummer 35 på listen: det tyder vel på at de totalt 45 pikene i kullet ble ført opp i en annen orden enn efter resultatet.
Den 2 oktober 1853 – på dagen 159 år før denne teksten skrives – ble Petrea konfirmert[xxi]. Hun er oppført med efternavnet Paust, og det er klart at hun er bosatt i Sandefjord. Karakteren hennes ble God” – i motsetning til kusinen Anne Paust, som ble bedømt «meget god».
Seks år senere giftet 23 år gamle Anne Oline Paust seg med den ti år eldre Jacob Iversen Asbjørnrød – opprinnelig fra Hedrum men har opphold i Sandefjord. Det ble lyst for dem 23 og 30 januar samt 6 februar 1859, og vielsen[xxii] fant sted 11 mars samme år. Det blir opplyst at brudens far er Peder Pust, men de to forloverne er Thor Iversen Reppesgård i Hedrum og Henrik O. Paust i Sandefjord.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610110.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610149.jpg