1798-1 Inger Maria Eriksdatter Grøn

Inger Maria ble født 15 februar 1798 og døpt^[i] 2 mars samme år: hun var datter av Erick Grøn[ii] og Inger Thorsdatter[iii]; ved dåpen fikk hun fadrene Madame Olsen; Jfr Hvidt; Sr Waale; Sr Bøchman; Lensmand Klavenæs; og Candidatus [?] Bøeg. Én flere enn vanlig, og alle av en sosial kvalitet som skulle hjelpe pikebarnet på vei i livet.

I 1801^[iv] finner vi henne som nest yngste barn i familien som var velsignet med seks: to var fra Inger Thorsdatters første ekteskap; Anders og Jonas Andersen var begge matroser og henholdsvis 18 og 17 år gamle.

Erick Grøn og Inger hadde barn sammen, utenom Inger Maria: Hans (11); Anthony (9); og Andreas (1). Det vil si, Andreas var i sitt første år: han var født to uker før folketellingen.

Det var på alle måter en stor husholdning: ved siden av familien var der i hus nummer 24 i Vestre Gate Inger Larsdatter, som var enke og 84 år gammel, og Inger Thorsdatters svigermor fra første ekteskap. Det var gjennom henne de hadde huset, så de kunne vanskelig unngå at hun bodde der. Og så var der fire tjenestefolk og en leieboer. Tjenestefolkene var «gaardskarl» Hans Olsen (38); Mari Christophersdatter (25); Anne Jensdatter (23) og Maren Johanne Andersdatter (18). Leieboeren var «Daglønner»: John Larsen (50).

Inger Maria ble konfirmert[v], kan det se ut til (skriften er utydelig, og fødselsåret ikke riktig), 16 søndag efter trefoldighet i 1813. Hun er ført opp som nummer en av pikene og fikk karakteren exemplum.

Den 9 august 1829 ble det lyst for Inger Maria Grøn og Otto Anthon [?] Steen. Hun var 31, han 24 år gammel. Som forlovere hadde de [NN] Andersen] og [NN] Sørensen fra Sandefjord, og selve vielsen^[vi] fant sted 9 oktober 1829.

Vel ett år senere, den 29 november 1830, fikk paret sitt første barn – Bertel Otto – som ble døpt^[vii] 8 februar 1831 og fikk fadrene [NN] Sørensen; [NN] Andersen; Ole Th. Paust; Hans E. Grøn; Bertel Otto Sten; Mad Anna Grøn; og Jomfru Andrea Andersdatter. I denne innførselen får man også å vite at Otto var garver av yrke.

Noen år senere fikk Otto og Inger et barn til: Erik Invald [sic], som ble født 25 februar og døpt^[viii] 19 mai 1834; denne gangen er faren garvermester og fadrene ble Petronelle Steen; Jfr Marie Smith; Lars Sørensen Trolsås; Thor Thorsen Klavenes; Otter Daniel Steen (fra Laurvig) og Bertel Otto Steen. Erik døde som guttunger, 8 år gammel, 16 februar 1842 og ble begravet^[ix] den 20 samme måned.

Eldstesønnen Bertel ble konfirmert^[x] 4 oktober 1846 og giftet^[xi] seg 4 august 1856 med Anne Martine Wilhelmsen som imidlertid døde på Mo bare fire år senere og ble begravet^[xii] 13 november 1860.

Inger Marie Steen, f Grøn, døde på Mo 19 august 1864; hun ble begravet^[xiii] seks dager senere, den 25 august. Hun ble 66 ½ år og efterlot Otto som enkemann.

Noe er usikkert i denne historien – eller så fantes de to stykk «Otto Anton Steen» i eller nær Sandefjord på denne tiden. Ved folketellingen i 1865[xiv] finner man nemlig brennevinshandler Otto A Steen bosatt i Kirkegaten i Sandefjord, en nåværende Skolegaten eller forlengelsen på skrå gjennom byparken i retning av Sandar Kirke. At han kunne ha flyttet fra Mo til byen efter konens død er vel ikke urimelig, men han bor sammen med en ny kone – heller ikke helt usannsynlig. Det som gjør historien pussig at der også er et barn der, Otonia Antonette Steen, som omtales som «Deres datter» – og som allerede er fem år gammel!

Den nye konen – hvis det er samme mann som antatt – var Magdalene Steen, f Rilhammer; hun var tredve år gammel og født i Kjøbenhavn.

Hvordan det enn henger sammen – det er noe pussig her som det ennå ikke er funnet ut av.