1782-1 Niels Larsen

Niels ble født 16 februar 1782 og døpt^[i] 23 samme måned. Fadrene var Mad^me Johanne Cathrine H: Rasmus Kielmand, Jomfru Kirsten Pernille Hvidt, M Eijlert Bruun, M Christopher Thue, og M Andrea Lindberg, alle fra Sandefjord.           

Foreldrene var Lars Asch Jensen[ii] og Inger Nielsdatter[iii] som hadde giftet^[iv] seg sommeren 1763.

Niels var den andre sønnen som bar det navnet. Den første kom til verden 14 oktober 1764 og ble døpt^[v] fredag 19 oktober. Annet barn, en datter, var Theodora som ble født 13 og døpt^[vi] 19 november 1768. 6 mars 1770 ble datteren Ingeborg Maria født; hun ble døpt^[vii] den 10 mars. En tredje datter, Theodora Magdalene, ble født 8 April 1773 og døpt^[viii] 6 dager senere, den 14. Derefter fulgte to dødfødte barn, en gutt i 1775 og en pike i 1778^[ix], og til slutt Niels: den første gutten av det navnet var antagelig død men det er ikke funnet noe belegg for det.

Niels ble konfirmert[x] 18 søndag efter trefoldighet i 1797 og ble ført opp som nummer en av de 22 gutten i kullet – sammen med de 24 pikene var de 46 ungdommer.

Året efter døde Niels mor. Inger Nilsdatter Ask ble begravet^[xi] 7 februar 1798.

I 1801 finner man Niels sammen med faren – det går for øvrig frem her at faren er garver av yrke – i hus nummer 12 i Væstre Gade – det kan vel ha vært omkring der Kjølnerbyggets nordvestre hjørne er å finne i moderne tid – men det er ikke andre i huset.

4 september 1803 trolover^[xii] han seg med Ingeborg Kristine Halvorsdatter fra Sandefjord. Som kausjonister hadde de Matthias Raastad og Kristen Lorentz Sørensen. Vielsen[xiii] fant sted 21 oktober samme år.

Knappe to år senere får paret sitt første barn, en gutt. Han kom til verden 19 juli 1805 og ble døpt 2 august samme år. Navnet ble Hans Nielsen Holm og fadrene Maren [?][?]; Idde Kristine Rasmusdatter [?]; Matthis Hansen; og Anders Rasmussen Kriigen.

Så gikk det syv år til neste barn, som var en pike og ble hetende Inger Lovise. Hun så dagens lys 14 juni 1812 og ble døpt[xiv] 21 samme måned. Denne gangen ble fadrene Kirsten Magrete Grøn, Sandefjord; Hellene Larsdatter [?]; Hans Johannesen Grøn; Johan Andreassen Lunberg; og Johan [?][?] fra [?].

Blant de første barna som ble født i Sandefjord efter løsrivelsen fra Danmark finner man jacob Mandahl, tredje barn av Niels og Ingeborg. Han ble født 23 august 1814 og døpt[xv] 10 september samme år. Da fikk han fadrene Karen Skravestad, Ragne Eriksdatter, Sandefjord; Tolf Skravestad; Hans Larsen; og Anders Kriga.

Tre år senere, 2 september 1817, ble datteren Nicoline Maria født. Hun ble døpt[xvi] 12 samme måned og da fikk hun fadrene Emmerentze Maria Kriga; Berte Maria Olsdatter Reinert; Søren Kriga; lars Thorsen Skalleberg; og Hans Larsen Skravestad. Nicoline levet ikke opp. Bare fire måneder gammel og knapt det døde hun annen juledag 1817. Hun ble begravet[xvii] 6 januar 1818.

Ved folketellingen i 1825 finner man familien i hus nummer 49 i Sandefjord. Her går det frem at Niels hadde valgt sjøen som levevei og nå, i en alder av 45 – anslaget er en anelse høyt – er han skipper. Sammen med foreldrene finner man de tre barna Hans, Inger Lovise og Jacob.

Ingeborg Kristine døde 6 april 1834 og ble begravet^[xviii] 12 samme måned.

To år senere, 12 januar 1836, giftet[xix] enkemann og skipsfører Niels Larsen Ask, 53, seg med 35 år gamle Fredrikke Hermansdatter Auve, datter av Herman Olsen. Det ble lyst for paret 29 november, og 6 og 13 desember. Som forlovere hadde de styrmann Christoffer Ellefsen og Jacob Ellefsen, begge fra Sandefjord. Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet.

Derimot levet Niels hadde et forholdsvis langt liv, og et suksessfylt: han døde som handelsmann i Sandefjord i en alder av over 78 så sent som 28 juli 1860 og ble begravet^[xx] 2 august.

Da hadde han overlevet Ingeborg Kristine med 26 år, hun døde^[xxi] i april 1834. Det kan se ut som han kan ha giftet seg på nytt: i folketellingen av 1865^[xxii] finner vi en enke på 65 som heter Frederike Ask, bosatt i Kirkegaten og beskrevet som «Gaardeierske, Enke efter N. Ask». Der er ogsaa en hel del andre som heter Ask i Sandefjord i 1865; det samme er tilfelle i 1875^[xxiii]; i 1900^[xxiv] og i 1910^[xxv].

Det er ikke undersøkt i hvilken grad dette er «Ask’er» som er beslektet i nedadstigende linje eller hvor nære de kan være men det er vel rimelig å anta at der er noen forbindelser: der er mange med dette navnet i 2011 i Sandefjord^[xxvi], og!