1762a-6 Maren Christine Simensdatter

Maren Christine ble født 18 april 1762 og døpt[i] 24 samme måned. Da fikk hun fadrene J: Fr. Engel Christiansdatter Schrøder; Else Matthiisdatter; Hans Castensen; Christian Guttormsen; og Billo Pedersen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Simen Castensen og hans annen kone, Dorthe Halvorsdatter. De ble trolovet 4 juli 1761. Kausjonistene var Andreas Gjertsen og Niels Castensen i Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 1 oktober samme år.

Simen var første gang gift med Mari Olsdatter. De hadde kausjonistene Henric Sørensen Pugestad Eje og Anders Olsen fra Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 11 oktober samme år. Men Mari døde 26 oktober 1759 og ble begravet[iv], 41 år gammel, 29 samme måned. Det var et svangerskap som tok livet av henne: hun døde «med fosteret uforløst».

Det året Maren Christine kom til verden, 1762^[v], bodde Simen og Dorthe i hus nummer 52 i Sandefjord.

Utpå høsten året efter fikk Simen og Dorthe sønnen Anders. Han ble født 17 oktober 1763 og døpt[vi] 25 samme måned. Utpå høsten året efter fikk Simen og Dorthe sønnen Anders. Han ble født 17 oktober 1763 og døpt[vii] 25 samme måned. Ole så dagens lys 11 og ble døpt [viii]18 august 1768.

Oppunder jul to år senere, 15 desember 1770, nedkom Dorthe med nok en gutt. Han fikk navnet Simen da han ble døpt[ix] 19 desember. Simen levet ikke opp. Han døde knappe tre måneder gammel 8 mars 1771 og ble begravet[x] 13 samme måned.

Året efter, 1 april 1772, fikk Simen og Dorthe datteren Sophie. Sophie ble døpt[xi] 8 april.

Simen og Dorthe fikk sitt siste barn i Sandefjord 25 januar 1775. Han fikk navnet Simon da han ble døpt[xii] 1 februar. Simen levet ikke mer enn 10 dager. Han døde 5 og ble begravet[xiii] 11 februar 1775.

Maren Christine ble konfirmert[xiv] 19 søndag efter trefoldighet i 1777. Hun er ført opp som den sjette av de 31 pikene i kullet, alt i alt var de 61 ungdommer for presten denne høsten.

Knappe ni år senere giftet hun seg, litt over 24 år gammel. Hun trolovet seg med Anders Christensen 18 juli 1786, som kausjonister hadde de Hr: Lieut. Maylender Senior og Asbjørn Salvesen fra Sandefjord. Vielsen[xv] fant sted 3 oktober 1786.

Paret bosatte seg på Lingelem; der ble datteren Kristine født 2 mai 1787. Hun ble døpt[xvi] 6 mai, 4 søndag efter påske, og fikk som fadre Ingeborg, Hans Pedersens N. Bergan; Ellen Sørensdatter N Lingelem; Hans Pedersen N Bergan; Niels Sørensen Lingelem; og Hans Christens Bræche.

To år senere ble Maren Christine enke da mannen hennes døde 25 mai 1789, 34 år gammel. Anders Christensen ble begravet[xvii] mandag 1 juni.

Tidlig på nyåret begynte nytt ekteskap å bli en mulighet, og 5 mars 1790 trolovet[xviii] Maren Christine seg med Hans Hansen fra Nacherøed i Ahrendal Sogn i Stokke. Som kausjonister hadde de Hans Pedersen Bergan og Anders Isaachsen Orerød. Vielsen fant sted i Sandeherred[xix] 16 april 1790.

Selv om Maren Christine var hjemmehørende på Lingelem da hun giftet seg, slo paret seg ned i Sandefjord der sønnen Christian kom til verden 5 november 1792 og ble døpt[xx] 14 den måneden. Han fikk fadrene Karen Nielsdatter Pugestad Ejet; Gunild Larsdatter, Sandefjord; Anders Simonsen, Sandefjord; Ole Simonsen Pugestad Ejet; og Anders Mathiesen i Sandefjord.

Den nye fyren, Hans Hansen, var antagelig ikke noe fint papir. Ifølge Lorens Berg^[xxi] ga han avkall på bygselen på Nedre Lingelem, bruk 2, mot å få utbetalt 120 daler: det var vel det som var grunnlaget for a paret flyttet til Sandefjord. Lorens Berg nevner videre at Hans Hansen «Reiste vist til Stokke». Gården ble overtatt av Maren Christines først manns bror, Hans Christensen, i 1791.

I 1795 kaller Hans Hansen seg Hans Nocken i forbindelse med at datteren Ellen Sophia ble født 19 mai og døpt 26 samme måned. Fadrene var Oline Jahnsdatter; Maria Jacobsdatter; Anders Simensen; Ole Simensen; og Ole Nielsen – alle fra Sandefjord.

Om paret faktisk kom til Stokke er ikke kjent, men noe senere var de på Nøtterø, et sted som het Smaavig, langt syd på øyen og ikke så langt fra Vrengen. Der fikk de 26 februar 1798 tvillingene Simen og Christiana, de ble døpt^[xxii] 3 mars samme år. Fadrene ble maren Andersdatter Togenæs; Ole Jørgensen Togenæs; Anne Maria Iversdatter Tindvig; Karen Nielsdatter Skjærpe; Karen Jacobsdatter N. Harperød; Anders Matsen Smaavig; og Tolf Hansen Bøe fra Sandeherred.

Ved folketellingen i 1801^[xxiii] finner man antagelig Maren Christine på «Houg Øvre» på Nøtterø. Hun beskrives som «Madmoder; Forladt qvinde; Inderst og lever af arbeide». Sammen med henne er datteren Elen Sophia Hansdatter, som er seks år gammel, men ingen av de andre barna.

Hans Hansen må ha dødd en eller annen gang, et eller annet sted, men ikke på Nøtterø, før 1810.

Efter dette er det usikker hva det ble av Maren Christine, men lykken snudde seg til slutt, da hun giftet seg for tredje gang, med ungkaren Anders Amundsen S. Kirkebakken, der hun selv også bodde. De hadde som kausjonister Knut Tovesen og Søren Rasmussen fra Øvre Røed. Vielsen[xxiv] fant sted 9 juni 1810.

Maren Christine levet i enda mange år, og døde 27 juni 1836. Da bodde hun på Kjærebakken på Tjøme. Hun ble begravet[xxv] 2 juli.