Da Pernelle giftet seg for förste gang i 1738 ble fornavnet notert som Petronelle Sörensdatter. Hun var blitt trolovet med enkemannen Christen Jansen Schjöllert 28 desember 1737; som kausjonister hadde de Mr. Jens Holck og Peder Willumsen i Sandefjord. Vielsen[i] fant sted 21 januar 1738. Et par maaneder tidligere hadde brudgommen blitt utpekt som barnefar til en uektefödt liten pike, Mari, som ble döpt[ii] 13 september 1737. Maris mor var Kirst Thommesdatter.
Dersom Petronelle / Pernille var en lokal pike er den beste kandidaten det barnet som ble döpt[iii] Petronelle 4 mars 1716. Hun var datter av Ingeborg K., Peder Thoningsöns [?] kone, og fikk som fadre [NN] Bergithe Munthe; M: Anne [NN] Mörchs; Leutenant Noor; Anders [NN]; Tor Mörch; og [NN] Willumsen Odefield.
Uansett, efter litt over et aars ekteskap fikk Pernille parets förste barn, ogsaa en pike, 13 april 1739. Hun fikk navnet Magadelene da hun ble döpt[iv] 18 samme maaned og hadde som fadre Ragnil, Envold Björnsens; Mad’me Petronelle Sandberg; Peder Willumsen; Jens Olsen Holch – alle fra Sandefjord – samt Sören Torbjörnsen fra Laurwig.
Magadalene döde som liten, bare seks maaneder gammel. Det var 10 oktober 1739, og begravelsen[v], med klokkeringing, fant sted 14 samme maaned.
Neste barn var en gutt, Johannes. Han saa dagens lys 27 juni og ble döpt[vi] 1 juli 1740. Denne gangen ble fadrene Kirsten Sörensdatter, Jens Holchs; Wiwike Kemler; Mr. Sören Nielsen fra Sandefjord; Jacob Pedersen, Sandefjord; og Matz Andersen Langgaard, Sandefjord.
Christen Schjöllert[vii] döde 5 og ble begravet 10 januar 1743.
Pernille Sörensdatter giftet[viii] seg paany i Sandar 16 mars 1745 med Christopher Weyer fra Albye i Stokke. De hadde kongelig bevilling datert 9 januar samme aar. Som kasujonister hadde de Espen Jensen Albye fra Weyer Land under Stoche og Jens Olsen Holch i Sandefjord.
Det ser ikke ut til at Christopher og Pernille fikk noen felles barn, og i 1762[ix] finner man paret i hus nummer 22 i Sandefjord, der bor ogsaa en sönn fra Pernilles förste ekteskap – Johanes Schölert. Til aa hjelpe seg i huset har de en Pige – Else Laurvig.
Christopher ble ikke saa gammel: han döde 7 og ble begravet[x] 14 desember 1775, da var han straks over 57 aar gammel.
Enken levet videre i nesten et kvart aarhundrede: hun döde litt over 84 aar gammel og ble begravet[xi] 16 februar 1798.
