1762-153 Sal Mathiesens Kirsten

Kirsten, som enke, bodde i 1762[i] i hus nummer 49 i Sandefjord sammen med sine barn Anne Margrete og Anders Mathiesen samt leieboerne Maren Børresdatter; Margrethe Jonsdatter; og Anne Funden [?].

Det er ikke usannsynlig at det foreligger en feil i den versjonen av informasjonen om ekstraskatten som dette skriftstykket bygger på inneholder en feil i overskriften: at det skulle stått Sal Mathis heller en Mathiesens: det ville stemme med sønnens farsnavn.

Og mer overbevisende: Matthiis Andersen i Sandefjord giftet seg med Kirsti Thomesdatter i 1744. De ble trolovet 8 august 1743 og hadde kausjonistene Bendt Nielsen og Niels Jacobsen – begge fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 23 mai 1744. Matthiis var – ifølge skiftet[iii] efter ham – sønn av en smed i Sandefjord, Anders Christensen, og Margrethe Iansdatter.

Den eneste mulige kandidaten – lokalt – som er funnet er en pike som var datter av Thomas Pedersen Skredder i Sandefjord og som ble døpt[iv] Sankthansaften 1709. Fadrene ble Friedrich Grüners [?] hustru Anne Hedevig; Signe Laersdatter; Knud [?] Hendriksen; Anders Christensen; og Anders Alfsen [?]. Anne Hedevig var, gjetningsvis, den Anne Hedwig[v] som var gift med presten i Hedrum^[vi] og Larvik[vii], Friedrich Grüner [1699-1741].

Kirsten Thomesen ble født for tidlig til at det var aktuelt med konfirmasjon[viii] – det ble obligatorisk først i 1730-årene.

Efter at Kirsten og Matthiis hadde giftet seg ble de barn nokså snart: Anne Magrete så dagens lys 27 og ble døpt[ix] 30 januar 1745. Fadrene ble Bolette Birgitte Kemler fra Prestegården; Kirstine Marie Nerup; Studios Msr Wilh. Adolph Worsøe; Nicolai Husebye; og Søren Pedersen fra Sandefjord.

Neste barn ble også en pike. Hun kom til verden 5 og ble døpt[x] 8 september 1746. Denne gangen ble navnet Sidsel Marie og fadrene Anne, Niels Jacobsens fra Sandefjord; Anne Marie Iversdatter, Sandefjord; Lars Guttormsen, Sandefjord; Christian Gjerdtsen, Sandefjord; og Anders Pedersen Præste-Eje.

Knappe tre år senere ble det en gutt som fikk navn efter farfaren, Anders. Han ble født 27 juni 1759 og døpt[xi] 30 samme måned. Ved denne anledningen valgte foreldrene som fadre J: Fr. Wiwike Kemler fra Prestegården; Magrete Abrahamsdatter fra Prestegården, Joon Didericsen Kjelberg; Carl Knudsen; og Lars Olsen fra Sandefjord.

Og tilslutt: Matthiis. Men før Matthiis ble født døde faren. Han gikk bort “Festo Purificationis Mariae” – på norsk kjent som Kyndelsmesse – 1 februar 1751 og ble begravet[xii] 7 samme måned.

Sal. Matthiis Andersens yngste sønn ble født 31 august og ble døpt[xiii] 3 september 1751, syv måneder efter farens bortgang. Fadrene var J: Fr. Wiwike Kemler fra Prestegården; Magrethe Abrahamsdatter fra Prestegården; Niels Christophersen, Smed, fra Sandefjord; Lars Olsen, Sandefjord; og Amun Hansen, N Lystad.

Alle barna levet opp og bodde antageligvis sammen med moren i 1762, selv om bare to er nevnt. Matthiis, den yngste, behøvet ikke å bli registrert for ekstraskatten – han var under tolv år gammel – og fraværet av Sidsel kan være en lakune for hun var bosatt i byen ved konfirmasjonen 21 søndag efter trefoldighet i 1761. Og igjen da hun giftet[xiv] seg med Christen Larsen 18 desember 1773.

Eldstedatteren Anne Magrete døde, 21 år gammel, 28 februar 1766. Begravelsen^[xv] fant sted 4 mars.

Kirsten gikk bort 62 år gammel 31 august og ble begravet[xvi] lørdag 4 september 1773.