1762-132 Sal Thue Magnelle

“Magnelle” er antagelig den Magnil-Cathrine Jensdatter – enke efter Hr Niels Thue i Sandefjord – som døde der 20 juli 1763 og ble begravet[i] 6 dager senere, 26 juli. Hun var 88 år gammel, og altså født omkring 1675, om aldersanslaget er å stole på.

I 1762 bodde hun i hus nummer 43 i Sandefjord, hos Christopher Thue[ii] og konen, Friderica Sophia Amalia Schreiber[iii] og deres lille datter, Anne-Catrine[iv], som ble født samme år. Selv om hun er enke, er det tydelig at Magnelle har beholdt sin finansielle uavhengighet: «Betaler for sig selv» det hun må under ekstraskatten som ble skrevet ut det året.

Magnelle – eller som hun nevnes i kirkeboken – Magnild Holst, bodde tidligere i Tønsberg der hun og mannen fikk flere barn.

Niels Tue hadde vært gift en gang før han kom sammen med Magnild, med Riise Jensdatter; de ble viet[v] 14 januar 1697.

Dette ekteskapet varte halvannet tiår til Riise døde engang før 1713: det året giftet Niels seg på ny. Og denne gangen var bruden Magnille Holst – som det er kommet frem senere het også hun Jensdatter, så det er alle muligheter for at hun var en yngre søster av den første konen.  Vielsen[vi] fant sted 31 januar 1713.

Ett av barna var Rise kom til verden i Tønsberg 1713 og ble døpt[vii] i Vår Frue kirke 29 september det året. Da ble fadrene Tolder Krügers hustru; Jfr Else Thue; Jacob Bull; Hans Hansen Strand; og Hans Weile.

Et annet var Jens, som ble døpt[viii] 7 desember 1714 og fikk fadrene Annichen Thue; Martha Thue; Lars Veile; og Rasmus Thomasen.

Med tid og stunder, det nøyaktige tidspunktet er ikke kjent, flyttet familien til Sandeherred eller Sandefjord. Det er den eneste forklaringen på at sønnen Erich blir døpt[ix] i Sandar 19 juli 1722. Fadrene var Lars Giegstads hustru; Kari Aadne; Anders NN; og Svend Braad.

6 september 1728 ble «Døbt^[x] Niels Tues barn, med det nafn Christopher» – fadrene var Maria Sophia; «som bar det»; Ingri Andersdaatter; Hans Christensen; Gert Smed; og Søfren Søfrensen – alle fra Sandefjord.

Niels Larsen Thue ble begravet[xi] i sin «alders 74 aar» 19 september 1733.

Og så levet Magnil videre som enke i Sandefjord – i 30 år.

---