Kirsten Margrete så dagens lys St Hansaften 1746. Hun ble døpt[i] 28 samme måned og fikk da fadrene Madame Anne, Sr Ulric Wrigts fra Laurwigen; J: fru Johanne Kjelman; Sr Hans Christensen; Msr Jens Ludwig Hjort; og Studios Rasmus Kjelman – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Knud Hansen Hellevad og Margrethe Ulriksdatter Wright[ii] og de hadde flere barn fra før: Knud som ble døpt[iii] 19 november 1727 – sønn av Knud Hansens første ekteskap – Karen, oppkalt efter Knuds første kone, ble døpt[iv] 10 januar 1736; hun døde knapt tre uker gammel i Sandefjord og ble begravet[v] 27 januar samme år. Elsebet Catrina ble døpt[vi] 2 januar 1737; Uldric[vii] 22 august 1738. Johanne ble døpt[viii] 28 september 1739 – men hun levet ikke opp. Knappe tre måneder gammel døde hun 22 desember 1739 og ble begravet[ix] annen juledag.
Abraham ble født 29 oktober og hjemmedøpt. Dåpen[x] ble bekreftet 3 november 1740 mens
Johannes kom til verden 15 og ble døpt[xi] 19 mars 1742. Anne[xii] Knudsdatter Hellevad ble født 27 juli og døpt[xiii] 2 august 1743. Karen – den annen – fulgte 16 september 1744 og ble døpt[xiv] 21 samme måned; Efter Kirsten Margrete ble det Johanne Elisabeth som ble født 4 september 1747 og døpt[xv] 7 samme måned.
Yngstebroren Knud ble født 15 og døpt[xvi] 20 august 1751; da var faren, Knud Hansen Hellevad, allerede død. Han gikk bort klokken 10 om kvelden 10 januar 1751 og ble begravet[xvii] 18 samme måned. Og to dager senere døde halv-storebroren Hans: han ble begravet[xviii] 27 januar.
Kirsten ble konfirmert[xix] 17 sondag efter trefoldighet i 1762. Hun er fort opp som nummer en blant de tredve pikene – de var tre fra Sandefjord og til sammen 51 ungdommer i alt.
Kirsten ser ikke ut til å ha giftet seg, og det er usikker når hun døde, men hun er ikke med i folketellingen for 1801. En mulighet er at det er hun som gikk bort i slutten av 1796 og ble begravet[xx] 19 desember det året.
En annen mulighet er at hun kom i tjeneste – kanskje som en slagst guvernante, gitt den relativt gode sosiale bakgrunnen – og endte på Nannestad, på gården Eskerud og døde der i 1795. En skifteforvalter som het Koren rykket inn et proclama i Norske Intelligenssedler[xxi] datert Krogfoss i Ullensager Prestegjeld 5 august 1797 – det ble gjentatt i utgaven av 16 august – der mulige arvinger blir efterlyst – selv om han også beskriver boet som «uformuende».