Bilo – Bylov som navnet noen ganger er skrevet – ble født i Sandefjord 9 april 1742, gutten ble døpt[i] tre dager senere, den 12. Fadrene de valgte var Madame Maren Olsdatter, Sr Povel-Conr Bøchmans; Madem. Petronella Pedersdatter Sandberg; Sr Kn Hansen Hellevad; Msr Andreas Schröder og Simon Olsen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Peder Willumsen og Mari eller Maren Enevoldsdatter[ii] – og fra før hadde de den ni Aar eldre sønnen Ingvold[iii] som ble døpt[iv] 13 søndag efter trefoldighet i 1733.
Bilo ble konfirmert[v] 17 sondag efter trefoldighet i 1759 og ble skrevet inn som nummer to blant de 27 guttene. Med de 24 pikene var de tilsammen 51 i kullet denne gangen.
I 1762[vi] bodde Bilo fremdeles hjemme hos moren og broren i hus nummer 35 i Sandefjord – der de også ser ut til å ha hatt en tjenestepike, Anne Olsdatter.
Seks år senere giftet han seg. Han trolovet seg 19 november 1768 med Elsebeth Jacobsdatter. Kausjonistene var Søren Pederssøn og Jacob Olsen fra Sandefjord. Vielsen[vii] fant sted 10 desember.
Om broren Ingvold klarte seg med én sønn avlet Billo og Elsebeth ikke færre enn 11 barn. Det begynte med Petronelle Birgitte høsten efter bryllupet: hun kom til verden 10 september 1769 og ble døpt[viii] 14 same måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Msrs; Johannes Schjöllert; og Søren Holch – alle fra Sandefjord.
Petronelle nokså snart: hun ble bare litt over to uker gammel. Det skjedde 26 september 1769 og hun ble begravet[ix] 30 samme måned.
Ett år senere fikk Elsebeth en gutt, Peder. Han kom til verden 21 september 1770 og ble døpt[x] 26 samme måned. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fra Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Johan Maylænder fra Buegaarden; samt Johannes Nielsen og Lars Jensen fra Sandefjord.
Så gikk det to år og Johan Peder meldte sin ankomst. Det skjedde 11 desember 1772 og dåpen[xi] fulgte 16 samme måned – da med fadrene Mad: Cathrine Marie, Willum Hvidts; Jfr. Anne Knudsdatter Hellevad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjöllert; og Ole Holch – alle fra Sandefjord.
Høsten efter, 17 august 1773, døde Peder. Det vil si, han var nå utstyrt med ett ekstra navn og ble begravet[xii] som Nikolai Peder 23 samme måned. Tre dager efter at Nikolai Peder døde mistet foreldrene minstegutten også. Johan Peder døde 20 august og ble begravet[xiii] samtidig som broren, 23 august 1773.
Dermed var foreldrene barnløse igjen, det varte et års tid før de fikk Ole Christian 24 juli 1774 og fikk ham døpt[xiv] dagen efter, 25 juli. Da fikk han fadrene Ellen Maria, Ingvol Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord.
Neste pause ble litt lenger, det gikk litt over tre år til Peder så dagens lys 29 oktober 1777. Han ble døpt[xv] 5 november samme år og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helene Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.
Så ble det – efter 11 år – en pike igjen: hun ble født 27 februar 1780 og døpt[xvi] 4 mars samme år og fikk da fadrene Madme Elsebeth, Clemet Michelsens; Jomf. Elisabeth Kielman; Monsr. Wilhelm Hvidt; Monsr. Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich Kiær – alle fra Sandefjord.
Og påny: 20 mai 1782 fødte Elsebeth tvillingpikene Sørine Bergitte og Bergitte Kristine. Bergitte Kristine ble hjemmedøpt – man vil vel gjette de begge ble – og døde en dag gammel. Sørine Bergitte ble døpt[xvii] fredag 24 mai og fikk fadrene Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgesen – alle fra Sandefjord. Bergitte Kristine ble begravet[xviii] samme dag som tvillingsøsteren ble døpt: 24 mai 1782.
Sørine Birgitte levet ikke opp hun heller, hun gikk bort 21 september 1783 og ble begravet[xix] lørdag 27 september samme år.
Ett år senere ble det nok en pike, og hun fikk navn efter sin avdøde søster, Sørine Bergitte. Hun kom til verden 9 august 1784 og ble døpt[xx] 14 samme måned og fikk da fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Hanne Christophersdatter fra Prestegaarden; Msr Christopher Thue fra Sandefjord: Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet, Sandefjord.
Sønnen Bilov ble født 16 desember 1786 og døpt[xxi] lille julaften samme år: han fikk fadrene Maria Magrete, Peder Høgs; Jomfr: Anna Margrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Wejer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.
Bilov Pedersen døde 28 mars 1789 og ble begravet[xxii] 4 april samme år.
Enken fikk et nytt barn 6 april samme år; hun kalte ham Bilov ved dåpen[xxiii] 11 samme måned – selv om hun hadde en gutt ved det navn fra før. Fadrene var mad: Helvig Kirstin, Sr Waales på Sandefjord; Jomf: Johanne Kirstine Kielman, Sandefjord; Sr. Wilhelm Olsens, Sandefjord; Mr jens Lie, Sandefjord; og Mr Christian Mørck fra Tønsberg.
Sønnen Bilov, den litt eldre, døde 16 august 1789 og ble begravet[xxiv] 21 samme måned – knappe tre år gammel.
I 1801[xxv] finner man Elisabeth Jacobsdatter i hus nummer 13 i Østre Gate der hun bor sammen med de fire overlevende barna: Ole Christian er 25 og matros i utenriksfart; Peder er koffardi-styrmann; datteren Severine Kristine Bergitte er hjemme hos moren; Bylov er bare 12 og også hjemmeværende.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650411.jpg