Helvig Pedersdatter[i] dukker opp i 1762[ii] som pige hos Søren Pedersen[iii] og Elisabeth Malene Sophie Ruth[iv] i hus nummer 33 i Sandefjord.
Hvor hun kom fra er usikkert: hvis hun er lokal er det ikke umulig at hun er den samme som den Helvig som ble født 3 april 1739 og døpt[v] 7 samme måned. Foreldrene var Peder Aagesen og Kari Torcheldsdatter og fadrene ble Kari, Hans Jægtas; Kari Andreasdatter; Hans Olsen Jægta; Peter Botlersen; og Friderich Matthiæsen Lerch – alle fra Sandefjord.
Moren døde i Sandefjord 6 oktober 1765 og ble begravet[vi] 11 samme maaned. Hun ble 64 aar gammel. Hvor Helvigs far ble av er ukjent.
Uansett, Helvig dukker opp som brud i 1774. Hun trolovet seg med Hr Laxier Johan Christiansen 19 november det året, og hadde som kausjonister Søren og Ingvol Pedersen: husfaderen og hans bror, som er nokså overbevisende som indisium på at det er rette Helvig. Vielsen[vii] fant sted 21 januar 1775.
Senere samme aar fikk de to en sønn: Peder ble født 22 desember 1775 og døpt[viii] 28 samme måned og fikk fadrene Olea, Christian Guttormsens; Ingeborg Marie Pedersdatter; Lars Jensen; Lars Børgesen; og Jens Jørgensen – alle fra Sandefjord.
I 1801[ix] bodde Helvig om enke som ”Ærnærer sig af haandgiærning” og leieboer matrosen Anders Simensen og dennes kone Idde Thorsdatter i hus nummer 19 Østre Gade, sammen med sönnen Peder Johansen, som ogsaa er matros.
Hvor det saa ble av Helvig er ikke kjent.