1748-6 Edle Marie Bugge[i]

Edle Maria ble født i Kragerø og døpt[ii] 19 oktober 1721. Faren var Captain Bugge og sponsorene var Lars Clausens søster; Maria Heegaard; Jørn [?] Rosenhoff; Jacob Jensen; og Joen Olsen.

Hvem «Captain Bugge» var er ikke kjent – det er ikke funnet noen passende kandidat i Olai Ovenstads «Militærbiografier» så kanskje han var i marinen heller enn i hæren. Vigerust[iii], i sin oversikt over Kragerø bys befolkning 1700-1730, har med navnet «Bertel Bugge» beskrevet som «kaptein» og også knyttet til yrket «trelasthandel»; en av de andre på listen er tolleren Jørgen Rosenhoff. I tillegg er der en Lauritz Clausen Bugge som også var knyttet til trelast. Man aner et sosial skikt: midlere borgerskap, lavere embedsverk og offiserer: i moderne tid ville det tilsvarende bli kalt middelklasse.

Det har ikke vist seg mulig å spore Edle Marias ungdomsår men i 1743 er hun i Sandefjord. Det kan man vite, for 5 mai det året, 3 søndag efter påske, ble hun trolovet med «Cap. des Armis», Msr. Peter Langebech. Kausjonistene var «de vælbb H^rr» Oberst Rømer og Major Klein. Vielsen[iv] fant sted 28 juni 1743.

Paret ble Sandefjord, ser det ut til, for en datter, Wilhelmine Elisabeth døde der, 2 år og 9 måneder gammel, 17 april 1748. Hun ble begravet[v] fem dager senere.

Samme år fikk de sønnen Carl Henrik i Sandefjord. Han kom til verden 31 januar 1748, og ble døpt[vi] 6 februar. Ved den anledningen er faren benevnt løytnant heller en kaptein. Uansett, fadrene var prestekonen Anne Magdalene Flors, J: fr: Petronelle Sandberg; Major Klein fra Ø Gogstad; samt Ms^rs Søren Nielsen og Rasmus Kjelman fra Sandefjord.

Hvordan det gikk med gutten de neste årene er ikke kjent, men man kan tenke seg han er kommet i det militære, eller i handelslære, eller til sjøs nokså tidlig: det er ikke funnet noen konfirmasjon i Sandar.

I 1762[vii] finner man Edle Marie, alene, i hus nummer 57 i Sandefjord: Peter Langebech må være gått bort i mellomtiden, men når og hvor er ukjent. Ingen barn er registrert heller – og siden Carl Henrich nå var omkring 14 burde han ha kommet til syne.

Hun l boende i Sandefjord enda et kvart århundrede før hun gikk bort 30 mai 1789 og ble begravet[viii] 4 juni. Hun ble oppgitt å være «Lieut: Langebachs» og knappe 69 år gammel.

I skiftet[ix] efter henne er det notert at sønnen Carl Henrich var bosatt i London, og at han var «myndig; hadde ikke latt høre fra seg på mange Aar, men var trolig i live». Ingen andre arvinger er nevnt.