1744-6 Johannes Nielsen

Johannes meldte sin ankomst 14 april 1744 og ble døpt[i] 3 søndag efter påske: navnet ble Johannes[ii] og fadrene Berthe-Sophie, Bendt Nielsens; Adriane Andersdatter; Christopher Olsen; Gutorm Olsen; og Anders Larsen – alle fra Sandefjord. Flere barn ser det ikke ut til å ha blitt i dette ekteskapet.

Foreldrene var Niels Andersen Grøn[iii] og Ingeborg Nielsdatter Smidt[iv] – de hadde giftet[v] seg 25 oktober 1732.

Niels hadde antagelig vært gift minst en gang tidligere: 4 oktober 1732 gjøres det opp et skifte[vi] efter Berte Pedersdatter: ektemannen er Niels Andersen og han beskrives som fisker av yrke. Det er bare én arving til – den 24 år gamle sønnen Anders Nielsen. Berte Pedersdatter var blitt begravet[vii] 17 juni 1732.

Og: Anders Nielsen Grønd fra Sandefjord ble trolovet[viii] med Sidsel Mari Anthonisdatter i juli 1732, det nevnes bare en kausjonist, det er Cort Nicolaisen Alsing: i lys av Niels Andersens ekteskap med Margrethe Hansdatter – se ovenfor – der Cort Nicolaisen også var kausjonist er vel forbindelsen til Berte Pedersdatters mann styrket.

Det er altså ikke umulig at Ingeborg var tredje kone. Uansett nummer – første felles barn, Hans, ble døpt[ix] 11 april 1734; første felles barn, Hans, som ble døpt[x] 11 april 1734; tredjemann var også en pike, Berte Maria. Hun ble døpt[xi] 26 februar 1737; og Ingeborg fødte datteren Inger 11 november 1739.

Ingeborg døde 10 dager senere. Det siste er notert i forbindelse med Ingers dåp[xii] 14 november. Ingeborg, som da var 39 år gammel, døde i barsel og ble begravet[xiii] 25 november 1739.

Året efter giftet Niels Andersen seg påny, denne gangen med   Margrete Hansdatter. Vielsen[xiv] av Niels og Margrete fant sted 1 februar 1740 og snart efter ble det barn: Berthe ble født 29 januar 1741, et helt år senere, noe som kanskje viser at ekteskapet var noenlunde planlagt. Dåpen^[xv] fant sted «Festo Purific’s» – det er det som kalles Kyndelsmesse[xvi] på norsk og som er lagt til 2 februar. Neste barn var en gutt. Han kom til verden 3 desember 1742 og ble døpt[xvii] 5 samme måned. Da fikk han navnet Niels.

Og tredjemann var altså sin ankomst 14 april 1744 og ble døpt[xviii] 3 søndag efter påske: navnet ble Johannes[xix].

Johannes Nielsen ble konfirmert[xx] 18 søndag efter trefoldighet i 1760. Han er ført opp som nummer fire av åtte gutter i byen – i alt var de 28, og med de 333 pikene var de 61 ungdommer i kullet.

I 1762[xxi] finner man Niels og Margrethe i hus nummer 31 i Sandefjord: av barna nevnes nettopp Inger som eventuelt er av Niels tidligere ekteskap, og Johannes: de to andre var vel fløyne på denne tiden. I tillegg finner man Barbra Andersdatter i huset – hun er klassifisert som «andre» – kanskje en leieboer. Johannes fremtidig kone Anne Hellevad[xxii] bodde i hus 37, så de må ha kjent hverandre fra barnsben.

I mellomtiden gjorde Johannes sine hose grønne på Tjøme. 2 desember 1768 giftet[xxiii] han seg med en pike derfra. «Den Unge Karl», Johanes Nielsen Grøn fra Sandefjord og Pigen Anne Maria Olsdatter fra Ejene på Thiømøe hadde kausjonistene Søren Pedersen fra Sandefjord og Anders Olsen fra Ejene. Bryllupet stod efter kongelig bevilling så ingen trolovelse hadde vært nødvendig.

Det første barnet ble født 11 oktober 1769 og døpt Ole Christian[xxiv] den 14 samme måned[xxv]. Han fikk fadrene J.Fr Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; J.Fr Anne Knudsdatter Hellevad; Søren Pedersen; Lars Jensen; Jonas Andersen – alle fire fra Sandefjord.

Neste barn var Niels, som ble født 6 og døpt[xxvi] 12 november 1771 med fadrene Ellen Maria Carl Jacob Werners, Marie-Sophia Knudsdatter, Tollef Matzen, Lars Jensen og Bilo Pedersen, alle fra Sandefjord. Denne sønnen ser ut til å ha dødd som barn, for man finner ytterligere en Niels født 7 og døpt^[xxvii] 10 september 1774 med fadre Madame Catrine Marie Msr Willum Hvidts, Inger Marie Sørensdatter, Msr Wilhelm Kjelman, Christoph. Thue og Søren-Lorentz Christensen, alle fra Sandefjord.

Hans ble født 4 mai 1777 og døpt[xxviii] den 10; blant fadrene finner man Johane Elisabeth Schelven fra Prestegården, med andre ord prostinnen selv; Jomfru Elisabeth Kielman; Wilhelm Hvidt, Hendrick Weyer, og Jens Hørbye – alle uten den første fra Sandefjord.

Datteren Kirsten Margrete ble født 9 og døpt 14 oktober 1780, fadrene var Ingeborg Abraham Jacobsens fra Laurvig; Jomfr Ulrica Jacobsdatter Lindgård fra Sandefjord; Søren Sørensen fra Laurvigen; og Lars Jensen og Anders Andersen, begge fra Sandefjord.

«Anna Maria Johannes Nielsen» døde 29 juni 1789 og ble begravet[xxix] 4 juli – samme dag som USAs Kongress vedtok sin annen lov: den ila toll på import av nesten alle varer[xxx].

Knappe to år senere giftet Johannes seg for annen gang. Denne gang var den utkårede en 48 år gammel Sandefjords-dame, Anne Knudsdatter Hellevad[xxxi]. De ble viet[xxxii] Jfr Anne Knudsdatter Hellevad seg med S^r Johannes Nielsen Grøn: dette var midt i den perioden da den gamle kirken var revet og den nye ikke ferdig (1790-1792)[xxxiii] – så hvor fant vielsen sted? Hjemme, kanskje. Uansett: de hadde Kongelig Brev og Copulations-Sedel, så det var ganske sikkert i orden på alle vis.

Johannes livnærte seg, i 1801^[xxxiv], dels som fisker, dels som vertshusmann sammen med sin annen kone – Anne Knudsdatter Hellevad – og tre barn fra sitt første ekteskap^[xxxv]. Han bodde i hus nummer 18 i Østre Gade, som senere fikk adressen Skippergaten 6^[xxxvi].

Han må ha hatt det forholdsvis romslig, for husholdet inneholder også to tjenestefolk: Cornelius Andersen som var soldat, og Elen Maria Christensdatter^[xxxvii]. Man kan vel tenke seg at disse to befattet seg mer med vertshusdriften enn med fiskeriet, og Elen hjelp sikkert til i huset.

I 1801 var Johannes 57 år, sier folketellingen, det vil si han må ha kommet til verden omkring 1745. Han var sønn av Niels Andersen Grøn og en del av et «dynasti» av fiskere: «Grøn-familien drev i nesten 150 år bunngarnfiske ved Huvik-landet. Niels Andersen Grøn (ca. 1677 – 1763) var opprinnelig fra Bohuslen, men kom som barn til Norge»^[xxxviii].

I 1810 døde Johannes svigerinne, konen Annes søster, Elisabeth som da bodde på Thorstrand ved Larvik. Hun er antagelig ugift, for ingen ektefelle er nevnt i skiftet der Anne og to av Johannes sønner, Lars og Hans, er nevnt som arvinger. Johannes er ført opp som «svoger» og to andre personer som, nettopp, «andre»: Ejlert Bruun og Jan Joc. Wright. Annes og Elisabeths mor var jo av Wright-familien.

Anne døde 25 mars 1815 og ble begravet den 1 april: da var hun bosatt på Lunden^[xxxix] der mannen Johannes overlevet henne med 18 måneder. 10 november 1816, halvannet år efter konen Anne, døde Johannes Nielsen Grøn på Lunden, 73 år gammel, og ble begravet 10 dager senere, den 20 november. Skifte^[xl] ble holdt 21 april 1817, og så er det vel ikke så mye mer historie knyttet til Johannes.