1743-10 Anne Knudsdatter Hellevad

Anne^[i] ble født 17 juli 1743 som datter av S^r Knud Hansen Hellevad[ii] fra Sandefjord og Mad: Margrete Ulrichsdatter Wright^[iii] og døpt[iv] 2 august. Ved dåpen fikk hun fadrene Berthe Kjelman Liutn Bruuns, Madam: Kirstine-Marie Nyrup, Reg Qvart. Mæster Kræfting, S^r Povel Conrad Bøckman og S^r Michel Uldrichsen Wright.

Familien var solid: man kan lese litt om posisjonen i små-samfunnet i listen over fadre, men Knud Hansen Hellevad var vel etablert flere år i forveien: i 1730 ble han oppnevnt[v] av byfogd i Larvik, Lauritz Fabricius, som en av to «taxeer borgere» til å delta i ligningen av skatteborgerne i Larvik og Sandefjord som en del av forberedelsene til å betale en felles skatt på 900 riksdaler. Selv var han en av de største skattebetalerne i 1730, med en sum på 7 daler å betale. Til sammenligning var samme år hennes fremtidige svigerfar – fiskeren Niels Andersen – ilignet 2 daler dette året, mens den desidert største skatteyteren var handelsmannen Ole Rasmusen Alsing, som betalte 15.

På morssiden stammet Anne fra Christian Wright, stamfaren for den norske grenen av familien Wright, som kom til Norge ca. 1671 (eller 1673), antagelig fra Danmark, og bosatte seg i Larvik[vi]. 

Foreldrene hadde giftet seg, antagelig i Larvik, antagelig i løpet av 1735 – Larvik var hennes hjemby, og deres første felles barn var Karen, oppkalt efter Knuds første kone, og hun ble døpt^[vii] 10 januar 1736. Karen levet ikke opp. Knappe tre uker gammel døde hun i Sandefjord og ble begravet^[viii] 27 januar.

Farens første kone, Karen, var Karen Abrahamsdatter Bøckman, datter av Abraham Bøckman – «borger og negotiant» i Larvik – og Elsebeth Christensdatter. Dette ekteskapet må være inngått før november 1727, for 19 den måneden ble sønnen Hans døpt^[ix] i Sandar kirke.

Ett år efter Karen ble det en pike til; hun ble døpt^[x] 2 januar 1737 så hun var gjerne født engang i romjulen: hun fikk navnet Elsebet Catrina. Første sønn kom til verden sommeren 1738, nærmere bestemt 20 august med påfølgende dåp^[xi] 22 samme måned. Han fikk navnet Uldric. Johanne var et drøyt år yngre og meldte sin ankomst 23 september 1739. Hun ble døpt^[xii] 28 samme måned.  Johanne levet ikke opp. Knappe tre måneder gammel døde hun 22 desember 1739 og ble begravet^[xiii] annen juledag – «Fer. II. Nat. Christi».

Efter Abraham ble det Johannes som kom til verden 15 og ble døpt^[xiv] 19 mars 1742. Ikke færre enn fire døtre fulgte de neste årene. Anne^[xv] ble født 27 juli og døpt^[xvi] 2 august 1743. Karen – den annen – fulgte 16 september 1744 og ble døpt^[xvii] 21 samme måned. St Hansaften to år senere, altså 1746, så Kirsten Margrete dagens lys. Hun ble døpt^[xviii] 28 samme måned. Året efter, 1747 ble Johanne Elisabeth født 4 september og døpt^[xix] 7 samme måned. Flokkens yngste var en gutt. Han fikk navn efter faren og ble hetende Knud. Han ble født 15 og døpt^[xx] 20 august 1751.

Da var Annes far, Knud Hansen Hellevad, allerede død. Han gikk bort 10 januar 1751 og ble begravet^[xxi] 18 samme måned.

To dager efter begravelsen døde den eldste broren til Anne, 23 år gamle Hans av første ekteskap. Hans Knudsen Hellevad ble begravet^[xxii] 27 januar. Året efter døde broren Uldric 7 januar, noe over tretten år gammel – han ble begravet^[xxiii] fredag 14 samme måned.

XVII søndag efter trefoldighet i 1759 ble Jomfru Knudsdatter Hellewad Anne konfirmert[xxiv], seksten år gammel. Hun er ført opp som nummer en av de 24 pikene i kullet – medregnet guttene var de til sammen 51 ungdommer for presten denne høsten.

I 1762[xxv] bor hun sammen med søsteren Kirsten hjemme hos moren, som imidlertid her er navnløs: hun refereres til som «Mad Mag Sal Hellevads».

24 februar 1791 giftet[xxvi] Jfr Anne Knudsdatter Hellevad seg med S^r Johannes Nielsen Grøn: dette var midt i den perioden da den gamle kirken var revet og den nye ikke ferdig (1790-1792)[xxvii] – så hvor fant vielsen sted? Hjemme, kanskje. Uansett: de hadde Kongelig Brev og Copulations-Sedel, så det var ganske sikkert i orden på alle vis.

Johannes hadde vært gift tidligere, med Anne Marie Olsdatter som var fra Sandefjord, hun døde i 1789. Det er foreløbig ikke lykkes å finne bryllupet til Johannes og Anne Marie, men det må ha funnet sted i slutten av 1760-årene, for det første barnet ble født 11 oktober 1769 og døpt Ole Christian den 14 samme måned^[xxviii]. Neste barn var Niels, som ble født 6 og døpt^[xxix] 12 november 1771 med fadrene Ellen Maria Carl Jacob Werners, Marie-Sophia Knudsdatter, Tollef Matzen, Lars Jensen og Bilo Pedersen, alle fra Sandefjord. Denne sønnen ser ut til å ha dødd som barn, for man finner ytterligere en Niels født 7 og døpt^[xxx] 10 september 1774 med fadre Madame Catrine Marie Msr Willum Hvidts, Inger Marie Sørensdatter, Msr Wilhelm Kjelman, Christoph. Thue og Søren-Lorentz Christensen, alle fra Sandefjord. Hans ble født 4 mai 1777 og døpt^[xxxi] den 10; blandt fadrene finner man Johane Elisabeth Schelven fra Præstegården, med andre ord prostinnen selv; Jomfru Elisabeth Kielman; Wilhelm Hvidt, Hendrick Weyer, og Jens Hørbye – alle uten den første fra Sandefjord.

Datteren Kirsten Margrete ble født 9 og døpt 14 oktober 1780, fadrene var Ingeborg Abraham Jacobsens fra Laurvig; Jomfr Ulrica Jacobsdatter Lindgård fra Sandefjord; Søren Sørensen fra Laurvigen; og Lars Jensen og Anders Andersen, begge fra Sandefjord.

«Anna Maria Johannes Nielsen» døde 29 juni 1789 og ble begravet^[xxxii] 4 juli – samme dag som USAs Kongress vedtok sin annen lov: den ila toll på import av nesten alle varer^[xxxiii].

Anne og Johannes fikk visst ikke noen barn sammen.

Johannes livnærte seg, i 1801^[xxxiv], dels som fisker, dels som vertshusmann sammen med sin annen kone – Anne Knudsdatter Hellevad – og tre barn fra sitt første ekteskap^[xxxv]. Han bodde i hus nummer 18 i Østre Gade, som senere fikk adressen Skippergaten 6^[xxxvi].

Han må ha hatt det forholdsvis romslig, for husholdet inneholder også to tjenestefolk: Cornelius Andersen som var soldat, og Elen Maria Christensdatter^[xxxvii]. Man kan vel tenke seg at disse to befattet seg mer med vertshusdriften enn med fiskeriet, og Elen hjelp sikkert til i huset.

I 1801 var Johannes 57 år, sier folketellingen, det vil si han må ha kommet til verden omkring 1745. Han var sønn av Niels Andersen Grøn og en del av et «dynasti» av fiskere: «Grøn-familien drev i nesten 150 år bunngarnfiske ved Huvik-landet. Niels Andersen Grøn (ca. 1677 – 1763) var opprinnelig fra Bohuslen, men kom som barn til Norge»^[xxxviii].

I 1810 døde søsteren Elisabeth som da bodde på Thorstrand ved Larvik. Hun er antagelig ugift, for ingen ektefelle er nevnt i skiftet der Anne og to av Johannes sønner, Lars og Hans, er nevnt som arvinger. Johannes er ført opp som «svoger» og to andre personer som, nettopp, «andre»: Ejlert Bruun og Jan Joc. Wright. Annes og Elisabeths mor var jo av Wright-familien.

Anne døde 25 mars 1815 og ble begravet den 1 april: da var hun bosatt på Lunden^[xxxix] der mannen Johannes overlevet henne med 18 måneder. 10 november 1816, halvannet år efter konen Anne, døde Johannes Nielsen Grøn på Lunden, 73 år gammel, og ble begravet 10 dager senere, den 20 november. Skifte^[xl] ble holdt 21 april 1817, og så er det vel ikke så mye mer historie knyttet til Johannes.