Theodorus kom til verden i Sandefjord 15 juni 1740, han ble døpt[i] 18 juni. Da fikk han fadrene Mad: Johanne Knudsdatter Mørch, H: Hans Lucassens; Bolette Birgitte Kemler; Msrs Knud Hansen Hellevad og Søren Nielsen; samt Stud Wilhelm Adolph Worsøe.
Foreldrene var offiseren av dansk herkomst, Magnus Poscholand, og Karen Sandby: det er ukjent hvornår de giftet seg, men da Theodorus kom til verden hadde de barn fra før: sønnen Jens Jørgen ble døpt[ii] 16 april 1735. Neste barn ble en pike som ble født 20 desember 1737 og fikk navnet Wilhelmine Margrete da hun ble døpt[iii] lille julaften.
Familien flyttet et par år efter at Theodorus så dagens lys til Stokke og bodde på Holtan[iv] fra 1743 til 1745. Bygdeboken sier videre at de så kom til Sundby, men de er ikke nevnt som brukere dere. Derimot får man å vite at på den tiden som passer var brukeren «Hans Kristofferssøn 1733-47, sies at være fra Korsgaarden (i Botne). Gift m. Else Kristoffersdatter. Hans var underofficer, kom til at eie hele gaarden og drev som gjestgiver.»[v]. Han hadde vel funnet kvarter hos en broder offiser, og det kan tenkes å være tilfelle med Vølen, der begge brukene ser ut til å ha hatt mange militære. På Øde-Veer, derimot, finner man Magnus og familien igjen som brukere:
Det var antagelig under oppholdet på Sundby at datteren Marthe Catharina kom til verden – hun ble døpt[vii] 17 juni 1745. Fadrene var Obrist-Lieut. Gunther; Lieutenant Stockfleth; Ulrich Green; Fru Capit. Duuses; og Frøken Skilling.
Sønnen Johan Christopher ble født på «Nygaard under Wølen» og ble døpt[viii] 8 februar 1748. Fadrene ble Capitaine Duus; Krigsraad Krefting og Frue; Cornet Vosgrav; og Margrethe Johanne Bonde;
Faren, Magnus, var kaptein og kompanisjef frem til han døde i 1754. Han ble begravet[ix] 8 mars.
Theodorus ble konfirmert[x] i Arendals Kirke i Stokke Sogn, et par måneder senere, Kristi Himmelfartsdag, 23 mai, 1754. Han er ført opp som nummer en av de 34 guttene i kullet – medregnet pikene var de til sammen 66 ungdommer denne våren.
Hva Theodorus så gjorde er ikke dokumentert, men han slo inn – som sin far og onkel – på en militær løpebane. Kan hende kom han til Christiania Frie Matematiske Skole – en forgjenger for dagens Krigsskole, men den gang et litt amatørmessig opplegg: «Undervisningsplanen var enkel den første tiden. Matematikk og artilleri i ukens fire første dager og tegning, fekting og dans i ukens to siste dager[xi]». Idet minste kan man tenke seg en forbindelse, for han er ført opp blant em som forhåndskjøpte boken «Den norske militære mathematiske Skoles Historie fra dens første Oprettelse indtil nærværende Tid[xii]» som kom ut i Christiania i 1796.
Hvorom allting er, han kommer til syne igjen i 1761, ifølge Olai Ovenstad[xiii]:
I 1790 ble Theodorus Poscholan, sammen med Auditeur Bremer, oppnevnt som «executores»[xiv] i forbindelse med testamentet efter den avdøde sognepresten i Friderichshald og Glemminge Menigheter.
Det ble hold auksjon[xv] over Sogneprest Rønns bo for tredje gang torsdag 19 mai 1791, klokken to om eftermiddagen, og i den forbindelse får man en beskrivelse over leveforholdene for høyere preste- og embedsmanns/offiserers sivile tilværelse i 1790-årene:
I 1801[xvi] finner man Theodorus, 60 år gammel, på Lillæng Væstre i Skieberg. Navnet er litt pussig stavet – Posseholan – men det er ikke tvil om at det er samme mannen: ikke bare er han Ober-krigs commissaire, men han er også gift med Cathrine Leth. Husstanden er nokså stor: foruten ekteparet er der to husjomfruer, to tjenestepiker og fire tjenestegutter – to av dem er også landsoldater.
Det er ikke funnet noen begravelse for Theodor Poscholan, men en fortegnelse over dødsfall i Norge 1763-1825[xvii] opplyser at han gikk bort i Larvik 8 august 1801. Norske Intelligenssedler[xviii] hadde en liten notis 11 november samme år:
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-74
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610347.jpg