1738-7 Mari Larsdatter

Mari – eller Maren – kom til verden sommeren 1712 og ble døpt[i] 24 juli det året. Hun var datter av Lars Halvorsen Kamfjord og som fadre fikk hun [NN][NN]s Hustrue, som bar det; Mari Hansdatter Kamfiord; [NN] Halvorsen Kamfiord; Gullik Larsen Kamfiord; og Niels Gudmundsen Kamfiord.

Faren, Lars Halvorsen, var sønn av Halvor Halvorsen som var bruker på Kamfjord Bruk 4 fra 1690 til 1703, da han døde. Lars kone, og altså Maris mor, var visstnok engelsk og het Elsebeth Tomasdatter. Paret bodde i Sandefjord (Berg, s. 395).

Mari forsvinner av syne de neste årene, frem til hun gifter seg. Hun ble trolovet i Sandefjord 14 1736 med Børge Andersen[ii] – som kausjonister hadde de Anders Jeppesen Lofterød og Guttorm Xistensen i Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 1 mars 1736.

Første barn av dette ekteskapet var en gutt, Anders. Han ble født året efter at foreldrene giftet seg og ble døpt[iv] 15 august 1737. Da fikk han fadrene Mada. Margrete, Hr Jenssøns; Mad: Maren Olsdatter; Hans Torsen; Amun Tergersen; og Peder Olsen.

Året efter ble det en pike, Helvig. Hun kom til verden 9 og ble døpt[v] 12 august 1738. Da fikk hun fadrene Helvig Andersdatter Lofterød; Dorethe Andersdatter, Sandefjord; Guttorm Christensen, Sandefjord; Ole Nielsen Steensholt; og Matz Andersen Pøntestuen.

Nok en pike så dagens lys 14 september 1740 og fikk navnet Gunild da hun ble døpt[vi] 14 søndag efter Trefoldighet, 18 september[vii]. Gunild fikk fadrene Gjøe, Hans Torsens; Berthe Nielsdatter; Guttorm Christensen; Bendt Nielsen; og Ellev Matthiæsøn – alle fra Sandefjord.

Efter å ha fått tre barn ble det vanskeligere for Børge og Mari: de neste to barna var dødfødte.

På efter sommeren 1742, nærmere bestemt 16 august, brakte de en dødfødt pike til kirken[viii].

Og 23 mars 1743 døde Helvig, fire år og syv måneder gammel. Hun ble begravet[ix] 27 mars.

13 januar 1744 måtte de til kirken med en dødfødt gutt[x].

Året efter gikk det litt bedre – en stund. Lars ble født 6 og døpt[xi] 9 september 1745 og fikk fadrene Elsebeth, Guttorm Christensens, Sandefjord; Adriane Andersdatter, Sandefjord; Anders Lofterød; Ole Steensholt; og Hans Larsen, Sandefjord. Lars fikk leve bare seks dager og gikk bort 12 september. Han ble begravet[xii] 16 samme måned.

Et drøyt år senere, 23 november 1746, ble det en sønn til. Og som forrige gang fikk barnet navnet Lars da han ble døpt[xiii] 26 samme måned. Denne gangen var fadrene Elsebeth, Guttorm Christensens i Sandefjord; Adriane Andersdatter, Sandefjord; Ole Steensholt; Anders Lofterød; og Lars Guttormsen fra Sandefjord.

To år senere, 7 september 1748, ble Anders født. Han ble døpt[xiv] 10 september og fikk som fadre Anne, Lars Guttormsens; Adriane, Christian Guttormsens; Guttorm Christensen, Sandefjord; Anders Lofterød; og Andreas Gjerdtsen fra Sandefjord.

I løpet av de neste 2 ½ årene flyttet familien fra byen til Ranvik. Der ble sønnen Henrik født 30 januar 1751. Da han ble døpt[xv] 4 februar var fadrene Anne Lofterød; Anne Olsdatter Stub; Guttorm Christensen, Sandefjord; Lars Guttormsen, Sandefjord; og Hans Rasmussen, Sandefjord.

Det ble ikke flere barn i dette ekteskapet, og Mari Larsdatter døde et drøyt tiår senere, 9 november 1762. Hun ble begravet[xvi] 13 november. Hun ble litt over 50 år gammel.