Willum kom til verden i Sandefjord på sensommeren og ble døpt[i] 26 august 1736. Da fikk han fadrene Mad: Johanna Mørches; Pernelle Sørensdatter; Sr. Knut Hansen; Jørgen Jørgensen guadsche; og Mogens Stubel – alle fra Sandefjord. Efter inførselen om dåpen er det tilføyet, i samme hånd, «men barnet var hiemedøpt», noe som reiser en tanke om at han kunne være betraktet som svakelig.
Foreldrene var Svend Amundsen[ii] og Willumine Willumsdatter[iii]. De hadde giftet[iv] seg 26 november 1735 og Willum var første barn.
Mens Willum ble født i Sandefjord kjøpte faren halvparten av Pukkestad av svigermoren i 1735, og resten i 1740, og flyttet familien dit. Det skulle gå mer en fire år før neste barn kom til. Matz ble født på Pukkestad 9 desember 1740 og døpt[v] 14 samme måned. Og enda fire år senere: en pike. Kari kom til verden 11 juni 1744 og ble døpt[vi] 14 samme måned. Kari fikk et kort liv. Hun døde litt over seks år gammel 10 april 1750 og ble begravet[vii] 14 den måneden.
Willum Svendsen ble konfirmert[viii] 19 søndag efter trefoldighet i 1755, den søndagen falt på 5 oktober dette året[ix]. Han er ført opp som nummer syv av de 23 guttene i dette kullet. Medregnet de 19 pikene var de 42 ungdommer for presten denne høsten.
Efter dette forsvinner Willum av syne – bortsett fra at Lorens Berg[x] opplyser, i forbindelse med at foreldrene gikk bort, at «Wilhelm Svenssøn var i Kjøbenhavn»
