Willumines opphav er ikke kjent, direkte. Men da hun giftet seg i 1735 oppgies hun å være bosatt på Pukkestad som på denne tiden var eiet av Kari Henriksdatter[i] som var enke efter Willum Sørensen, kan hende hun også bodde på Pukkestad. Fra Lorens Berg er 8 barn av henne kjent – Wilhelmine som den siste – men ikke nødvendigvis den yngste.
Da Willumine døde, som enke, i 1772 ble hun oppgitt å være 70 år gammel, og skulle altså være født omkring 1702 – det ligger godt innenfor hva som er mulig å tro på for en ellers ukjent datter av Willum Sørensen. Wilhelmine Willumsdatter, Sven Amunsen Pugestads, gikk bort 23 og ble begravet[ii] 29 februar 1772. Likevel: 1702 er før den tiden det finnes kirkebøker for Sandeherred fra, så hvem hennes far var forblir usikkert.
Første selvstendig opptreden i kildene har Willumine i forbindelse med at hun gifter seg. Hun ble trolovet med Swen Amunsen 6 oktober 1735, som kausjonister hadde de Swen Braad og Christopher Hansen. Vielsen[iii] fulgte 26 november 1735.
Første barn var en gutt som efter tidens skikk fikk navn efter sin morfar – han ble hetende Willum. Willum kom til verden i Sandefjord på sensommeren og ble døpt[iv] 26 august 1736. Da fikk han fadrene Mad: Johanna Mørches; Pernelle Sørensdatter; Sr. Knut Hansen; Jørgen Jørgensen guadsche; og Mogens Stubel – alle fra Sandefjord. Efter inførselen om dåpen er det tilføyet, i samme hånd, «men barnet var hiemedøpt», noe som reiser en tanke om at han kunne være betraktet som svakelig.
Sven Amunsen kjøpte halvparten av Pukkestad av svigermoren i 1735, og resten i 1740.
Det skulle gå mer en fire år før neste barn kom til. Matz ble født på Pukkestad 9 desember 1740 og døpt[v] 14 samme måned. Fadrene var mad; Anne Sophie Alsings; Bolette Birgitte Kemler; samt Msrs Joh: Mørch; Ole Calundan; og Stud Wilhelm Adolph Worsøe – alle fra Sandefjord.
Og enda fire år senere: en pike. Kari kom til verden 11 juni 1744 og ble døpt[vi] 14 samme måned. Denne gangen ble fadrene Inger, Søren Willumsen Langebyes; maren Jensdatter fra Sandefjord; Peder Willumsen fra Sandefjord; og Jacob Pedersen fra Sandefjord.
Kari fikk et kort liv. Hun døde litt over seks år gammel 10 april 1750 og ble begravet[vii] 14 den måneden.
Så blir igrunnen Willumine borte fra kildene i mange år. Mannen, Svend, døde 1 oktober 1768 – da var han 80 år gammel. Han ble begravet[viii] 9 oktober.
Selv leve hun videre i fire år til. Gården gikk videre til sønnen Matz – Wilhelm var i Kjøbenhavn – og konen Mari Eriksdatter. Efter at Mari døde solgte Matz til Prost Andreas Schelven og flyttet vekk[ix].
