Ingen ting er kjent om Karen før hun får sønnen Hans Jørgen i Sandefjord og han blir døpt[i] 16 april 1735. Fadrene ble Fru Oberstinden von Rømer; Jomfru Antze; Sr. Hans Christensen; Sr: Stabel; og Sr. Simen Olsen. Karen er gift med barnefaren, løytnanten Magnus Poscholan[ii] som tidligere antagelig hadde vært stasjonert i Larviksområdet – kanskje det var deromkring hun hadde sitt oppahev. Men hun kunne like gjerne være Dansk – Magnus hadde tilbragt en lang periode av 1720-årene i hjemlandet.
Neste barn ble en pike som ble født 20 desember 1737 og fikk navnet Wilhelmine Margrete da hun ble døpt[iii] lille julaften. I hennes tilfelle ble fadrene Præstens Kone Anna Magdalena Flor; Jfr. Edle Marie Bugge; Sersjantene Conrad Antze og Niels Raastad; samt Mr Cort Nicolaisen Alsing i Sandefjord.
Enda en gutt kom til verden 15 juni 1740, han ble døpt[iv] 18 juni. Da fikk han navnet Theodorus og fadrene Mad: Johanne Knudsdatter Mørch, H: Hans Lucassens; Bolette Birgitte Kemler; Mrs Knud Hansen Hellevad og og Søen Nielsen; samt Stud Wilhelm Adolph Worsøe.
Familien flyttet et par år senere til Stokke og bodde på Holtan[v] fra 1743 til 1745. Bygdeboken sier videre at de så kom til Sundby, men de er ikke nevnt som brukere dere. Derimot får man å vite at på den tiden som passer var brukeren ” Hans Kristofferssøn 1733-47, sies at være fra Korsgaarden (i Botne). Gift m. Else Kristoffersdatter. Hans var underofficer, kom til at eie hele gaarden og drev som gjestgiver.”[vi]. Han hadde vel funnet kvarter hos en broder offiser, og det kan tenkes å være tilfelle med Vølen, der begge brukene ser ut til å ha hatt mange militære. På Øde-Veer, derimot, finner man Magnus og familien igjen som brukere:
Det var antagelig under oppholdet på Sundby at datteren Marthe Catharina kom til verden – hun ble døpt[viii] 17 juni 1745. Fadrene var Obrist-Lieut. Gunther; Lieutenant Stockfleth; Ulrich Green; Fru Capit. Duuses; og Frøken Skilling.
Sønnen Johan Christopher ble født på ”Nygaard under Wølen” og ble døpt[ix] 8 februar 1748. Fadrene ble Capitaine Duus; Krigsraad Krefting og Frue; Cornet Vosgrav; og Margrethe Johanne Bonde;
Og så utviklet altså Magnus karriere seg som beskrevet til han var kaptein og kompanisjef frem til han døde i 1754. Han ble begravet[x] 8 mars.
Efter at Karen solgte gården i 1764, som nevnt i bygdeboken for Stokke, blir hun borte fra kildene.
