Det er vanskelig å vite hvordan man skal forstå et navn som «Mori Rukrater» eller – som noen har foreslått – «Mori Rukvater[i]». Klart nok, det er ikke et full-norsk navn og mannen – og han er av hankjønn, oppført som far til barnet i en dåp[ii] i 1732 – er nokså sikkert av utenlandsk opprinnelse. Det er blitt foreslått[iii] at «Mori» kan være en kortform av det tyske navnet «Morhard».
Han kommer først til syne 7 februar 1732 da «Balbereren Sr Rukrats barn», Berte Pernille, ble døpt[iv]. Fadrene var «min Hustrue[v], som bar det, Dem: Johanna Olsdatter, Sandefjord, som stod hos; Ole Calundan; Studios Ole Tideman[vi]; og Johannes Mørch, alle fra Sandefjord.
Året efter fikk Mori og konen, Anne Christophersdatter Maghals[vii] (eller Magnals) en pike til, Anne Martine. Hun ble døpt[viii] 22 søndag efter trefoldighet 1733 og fikk fadrene Anne Sofie Alsing; Dorothea Sofia Mørck; Hans Christensen; Søren Nielsen; og Jørgen Leth – alle fra Sandefjord.
Og så forsvinner Mori og familien fra kildene i Sandefjord. Hvem var han? Hvis man ser på fadrene er det tydelig at han beveget seg i det beste kretser i byen: prestekonen; prestens bror, en fremtredende handelsmann; en fremtidig biskop; og en representant for en av de eldste handelsfamiliene – i første tilfelle.
Andre gangen var begge de kvinnelige fadrene knyttet til handelshus; likeså den første av de mannlige, mens Jørgen Leth var bror av Sognepresten, den fremtidige professoren Christian Langemach Leth.
Skal man gjette må det være det at han som «Balberer» nok ikke klippet skjegg og barter, men at han var knyttet til en militær enhet og var noe i retning av kirurg.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650397.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650411.jpg