1731-2 Simon Christian Olsen Callundan

Simon Christian ble døpt[i] 21 juni 1731 og fikk fadrene «Min Svigerinne Mad: Anna Hedevig Haufman», som bar det; Dem: Maria Bentsdatter, som stod hos; Lieut: Poscholoan; Lieut: Eklef; Ole Rasmussen Alsing; og Hans Christensen.

Faren var kjøpmannen Ole Simensen Callundan i Sandefjord – som navnet antyder var han fra Kalundborg i Danmark – nesten så langt vest man kan komme på Sjelland. Ole var bror av sognepresten til Sandefherred, Christen Simonsen Callundan. Begge var vel kommet til Sandefjord via Larvik, der Chriten Callundan var kapellan en periode. Foreldrene seres var Simon Olesøn, «borger og handelsmand udi samme stad», og Inger Christensdaatter Juel. Dette går frem av en «selvbiografi^[ii]» hans bror Christian^[iii] skrev inn i kirkeboken for Sandeherred mens han var sogneprest der 1717-1732, Innførselen er fra 1731 eller 1732, litt før han selv døde.

At Christian og Ole virkelig var brødre går frem av dåpen av Oles eldste datter Inger Dorothea, der det står «Døpt^[iv] min broders Ole Simonsøns barn, med det nafn Inger Dorothea» Dette skjedde 14 søndag efter trefoldighet i 1722 og fadrene var «min Hustrue, som bar det, Mad: Anna Sophia og Johanne Tideman af Sandefjord; Mons^r Abraham Bøchman af Laurvig; Uldrich Grüner, ibid; og Knud Hansen”»

Familien bodde i en av de bygnningene som i moderne tid er blitt til Hotel Kong Carl.

Ole var gift med Anne Magrete Pedersdatter hvis opphav er ukjent, men som nok kan ha vært fra Larvik – det var der broren Christian hadde komme først, som kapellan.

Sønnen Peder ble født høsten 1723 og ble døpt[v] 14 oktober det året. Da fikk han som fadre [NN] Anna Hedevig Husman; Ingeborg Dop; Demois: Karen Bøchman; Hans Kristensen; Søfren Paasche; og Knud Hansen.

Nestemann var også en gutt, han kom til verden tidlig i 1725. Da han ble døpt[vi] 21 februar fikk han navnet Simon og fadrene Mad: Johanna Mørch; Mad: Peder Jacobsens; Else Bogaarden; Lieut: Stabel; Mons^r Ole Rasmussen; Wagtmesteren Mons^r Wogn; og Owe Hansen.

Denne gutten døde antagelig nokså snart, men det er ikke funnet noen begravelse.

Ett år senere ble det en gutt til: han fikk sin døde brors navn da han ble døpt^[vii] 9 mai 1726 «fadderne min hustrue, som bar det, Dem: Anna Elizabeth Terchelsdatter; Dem: Johanna Catharina Alexandersdatter; Friderich Engelstrup; Mons^r Ole Rasmussen; Mons^r Ole Rasmussen og Mons^r Søfren Nielsen, begge fra Sandefjord»

Dernest en pike, Anthonetta. Hun ble døpt[viii] 1 november 1729. Denne gangen var fadrene Mad: Angel; Inger Nielsdatter; Mad: Hellevad; Ober Inspect: ThuresenSørn Kielman; og «min Broder Simon Boj» – hvem den siste er er ukkent, men kan vel ha vært en prest ssom var på besøk, eller noe lignende.

Anthonetta vokste neste sikkert ikke opp, for hun ble efterfulgt av et barn som fikk samme navn, men noen begravelse er ikke funnet.

Da Antonetta Christina var to år gammel fikk hun og Simon Christian en lillesøster som fikk navnet Aneken Bøckman: hun kom til verden sommeren 1735 og ble døpt[ix] 10 august det året. Da fikk hun fadrene Madame Hellewad; Mari Dop; Lieut. Paascholand; Mogens Stabel; og Anders Theodoresen.

I løpet av de neste årene flyttet familien til Larvik, helt sikkert før 19 februar 1744 da det ble åpnet skifte[x] efter Anne Margrete som i denne sammenhengen er notert å bo i ” Stenene i Laurwigen”. Men det var ikke der hun døde: hun gikk bort året før, under et besøk på Houan i Stokke, der hun døde 19 juli 1743. Begravelsen[xi] fant sted i Sandar 23 juli. Hun ser ut til å ha bodde i Larvik på denne tiden men ble ført til Sandar som var hennes fødested. Hun ble 41 år gammel.

Faren, Ole Kallundan som var bosatt i Steenene i Laurwigen, døde mot slutten av 1744 og ble begravet[xii] i Larvik 16 desember det året.

Simon Christian, nå tretten år gammel, nevnes blant arvingene i skiftet[xiii] efter faren efter ham.De andre var den 22 år gamle Inger Dorthea som var i tjeneste i Calundborg på Sjelland samt søstrene Antonetta Christina (11) og Annichen Bøchman (10). I tillegg nevnes Ole Calundans bror, Simon Bay.

Like efter farens død reiste Simon Christian ut i verden – hvortil er foreløbig ikke kjent. Han kom aldri tilbake, og i 1763 ble det skiftet[xiv] eftr ham – noe tilsvarende en dødsformodningattet må ha vært utstedt av «nogen». I forbindelse med skiftet er det notert at Simon « hadde vært utenlands i meere end 18ten: Aar; ikke stadfestet om han var død eller ikke».

To av søstrene var gift: Anthonette med sogneprest i Vægersløe ved Falster, Leisner – Inger bodde hos dem – og Annichen med Vittus Branth i Strømsø. En kar ved navn Søren Nielsen i Sandefjord er ført opp som «andre» – hvem han var er ukjent, han er ikke ført opp i manntallet i 1762.

Den rimeligste tolkningen av «Vægersløe» – et stedsnavn som Google ikke finner noe annet sted enn i Digitalarkivets søkbare skiftearkiver – er Væggerløse, syd på Falster: Fra Væggerløse er der 8 kilometer til Nykøbing Falster, godt 16 kilometer til Gedser, godt 23 kilometer til Stubbekøbing, 34 kilometer til Maribo og godt 38 kilometer til Vordingborg.