Manntallet av 1701 nevner en Jonas Mickelssen som Strandsidder i Sandefjord og 54 år gammel, så han må være født omkring midten av 1600-tallet, matematisk sett i 1646. Alderen ved hans død antyder samme fødselsår (se nedenfor).
Lorens Berg[i] nevner Jonas Due flere ganger. En gang er i forbindelse med omtalen av skolevesenets fremvekst i først halvdel av 1700-tallet, der han i en fotnote til opplysningen om grevens approbasjon av en skolefundas i 1743 skriver:
«Sandefjord skal vi ta litt med om her. Allerede omkring aar 1700 finner vi studenter boende paa stedet, Jonas Due, Lars Asch, begge siden klokkere, og de holdt sikkert privatskole».
Om personen skriver Berg[ii]:
«Jonas Mikkelssøn Due blev klokker i 75 aars alder, levde til 1725. Ogsaa han var student og kom til Sandefjord før 1700. Han hade et lite hus og skrev likvers, men det kunde han jo ikke leve av, saa han holdt vel skole».
En av dem Due skrev likvers for var Nils Evensen Bugaaarden, som var bruker der 1710-1717, da han døde efter å tapte store midler ved en brann noen år tidligere, ifølge Lorens Berg[iii].
Knut Hougen[iv] bruker Jonas Due som et eksempel som viser en forholdsvis flat samfunnsstruktur tidlig på 1700-tallet:
« Det er dog ingen skarpt utpreget standsforskjelle i det lille samfund. Selv om man tar den fattige almue med, er det man avskygninger og overganger, og meget som virker utjevnende. Den fattige student, senere klokker, Jonas Due, er dog morbror av Jacob Lindgaard, og skal man dømme efter hva han og hans hustru Sønneve Budes dødsbo inneholdt, har de i åndsdannelse og interesseer stått høiere en mengden av deres bedre stillede medborgere. De har funnet glede i både musikk og lesning; de eide 3 lutter og 1 citar og hadde Luthers postill, Saxo Grammaticus’ historie og en bok av Erasmus Rotterdamus foruten 2 bunter og 1 kurv med bøker».
Videre, i en seksjon som omhandler åndskulturen[v] og der klokkerene blir omtalt, skriver Hougen om Due:
« Med klokkerstillingen var i hvert fall forbundet undervisningsplikt, hvad enten nu klokkeren holdt sin skole i Sandefjord eller rundt i bygden. Før skoleloven blev gitt, var – som vi har sett – klokkeren den eneste lærer. – Av klokkere kjenner vi fra det 18de århundrede følgende, som alle bodde i Sandefjord:
Lars Olsen Ask, eller som de den gang skrev «Adsch», eller «Asch» blev klokker her omtrent 1709. Han hadde før drevet vindal, som tilhørte hans svigerfar, presten Rosenberg i Sandeherred, han var student, men ellers vet vi lite om ham. Han er stamfar for slekten Ask gjennem kvinneledd. Jonas Due fulgte efter Ask antagelig omkring 1718, da Ask enten er død eller har avstått stillingen til ham. Due var også student og hadde, ser det ut til, forsøkt sig som privatlærer, før han blev klokker. Han skrev også likvers, når anledningen bød sig; den dødes efterlatte pleide å påskjønne en sådan opmerksomhet med et passende honorar. Due var svoger av Jacob Hansen Lindgård, som var gift med hans søster. Due døde 1725, …»
Jonas Michelsen Due døde 79 år gammel og ble begravet[vi] 19 mai 1725. Det ble «og for hannem ringet, mend ei betalet».
I skifteregisteret[vii] der hans enke, Sønneve Jversdatter Budes bo behandles i 1731, finner man at hun ble boende i Sandefjord efter Jonas død. Blant arvingene finner man tre søstre, Catrine og Margrete som er bosatt i Førde Prestegjeld, og Maren som bor på Sundmøer. Man vil tro at disse korresponderer med tre menn som er ført opp som svogre: Peder Hansen; Ole Rivdal; og Ole Larsen – ingen av dem med bosted oppgitt. To personer er ført opp som «Andre» – Cordt Nicolaisen Alsing i Sandefjord, og Jan Casper Friedlib hvis oppholdssted ikke avsløres.
I tillegg nevnes en svigerinne, Margrete Michelsdatter, som sikkert er en søster av Jonas, med hennes sønn Michel Pedersen som er bosatt i Larvik, or gir Jonas en mulig forbindelse dit. Om det er samme person er ukjent, men i en referanse til skiftet efter ham nevnes det at han hadde bl. a. en halvsøster, som hadde etterlatt både barn og barnebarn.
[i] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 149; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[ii] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 159; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iii] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 375; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iv] Knut Hougen, «Sandefjords historie. 1 : Ladestedet : omtr. 1400 til 1845»; Oslo : i kommisjon: Cammermeyer, 1928; P 89; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[v] Knut Hougen, «Sandefjords historie. 1 : Ladestedet : omtr. 1400 til 1845»; Oslo : i kommisjon: Cammermeyer, 1928; P 135; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[vii] https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650367