Lars er kjent, først, fra en barnedåp[i] som fant sted 22 juni 1709: hovedpersonen var Hans, sønn av Hans Kamfiord, og fadrene, i tillegg til Lars, var Karen Hendriksdatter Oddefield; Jøran Nielsdatter Kamfiord; Hans Aagesen Ormestad; og Tor Christensen Ormestad.
Den lille tilknytningen til Kamfjord gjennom Jøran Nielsdatter gjør det mulig å forestille seg at det var der lars var fra, og i så tilfelle kan man finne litt bakgrunn hos Lorens Berg[ii]:
«Halvor Halvorssøn ca. 1690 – 1703, gift m. Mari, datter efter Lars Gulleikssøn Kamfjord. Hun ble tidlig enke og beholdt bruket nogen aar. Barn: 1. Lars Halvorssøn bodde i Sandefjord (hadde engelsk hustru, Elsebet Tomasdatter; en datter Mari ektet Børge Anderssøn Randvik), 2. Hans, fik bruket. 3. Kristi, ugift. 4. Live, g. m. Lars Gulleikssøn Mo»
Med det som forutsetning finner man at Lars Halvorsen Kamfiord trolovet seg med sin Elsebeth Thomasdatter, «en engelsk Pige», 28 september 1709. Som «Forløftningsmænd» hadde de Klokker Anders og Niels Knudsen. Når vielsen fant sted er ikke registrert, men det kan ha tatt en stundd, for første levendefødte barn kom til verden nesten tre år senere.
Det var Maren – antageligvis den Mari som er nevnt av Lorens Berg – og hun ble døpt[iii] 24 juli 1712. Fadrene hennes ble Eli, Knud Braads Hustru, som bar det; Mari Hansdatter Kamfjord; Live Halvorsdatter Kamfjord; Gullik Larsen Kamfjord; og Niels Gudmundsen Kamfjord – et utvalg som styrker tankeen om Lars’ tilknytning til Kamfjord.
Annet barn var også en pike, Helvig Helena ble døpt[iv] 26 november 1714 og fikk fadrene Jonas Dues Quinde; Live Moe; Gullich Kamfiord; og Hans Halvorsen.