106 Andreas Olsen Land

I 1801[i] bodde handelsmannen og skipsrederen Abraham Bøckman i hus nummer 20 i Østre Gade. Abraham var 30, han var åpenbart rik – efter lokale forhold – han hadde en kone som het Maren Elisabeth Grønvold: nærmere kommer man ikke til en trophy wife i Sandefjord på den tiden: Maren Elisabeth var av god familie[ii], datter av Oberstløytnant Bernt Christian Grønvold og dennes annen hustru Kirstine Angell Ellingers fra Larvik[iii], og dermed i slekt med Jens Christian Grønvold[iv] som bodde like borte i gaten.

I et storartet hushold som foruten familien – som hadde fire barn – bestod av seks tjenestefolk og en leieboer – som antagelig var en slekting – finner man blandt tjenerne Andreas Olsen Land.

Andreas Olsen Land var, i 1801, 21 år og ugift. Navnet Land er ikke lokalt. Det er ikke overraskende, gitt at Sandefjord var en havn og at det helt sikkert var en del gjennomtrekk – spesielt, kanskje, om vinteren: sjøgutter søkte arbeid av alle slag eller, i det minste, et sted å sove, i vintermånedene før de fikk hyre igjen om våren.

«Land» kan være en forkortelse, en feilskrivning, eller en virkelig opprinnelse. I folketellingen av 1801[v] finner man ved søk på «Land» som «bustad» tre steder: Land i Faaberg i Christians Amt; Land Ei Nordre Plads Under Hovaldsrud Søndre” i Svenne sogn, Flesberg prestegjeld i Buskerud Amt; og Land i Opdahls Annex i Rolloug prestegjeld i Buskerud. I Faaberg finner man en 19 år gammel Anders Olsen som tjenestefolk[vi]; i Flesberg[vii] er det ingen som kan være kandidater som far eller søsken; i Rolloug[viii] finner man en gubbe på 74 som er enkemann: han heter Ole og kunne vel være far til en Andreas Olsen – men han har helt klart ikke noen sønner på gården og har overlatt driften til en nevø.

Blandt disse: er det noen fortrukne? Ikke egentlig – kanskje Faaberg er den beste gjetningen. Men det gjenstår mye før man kan trekke en slik konklusjon.


[ii]Grønvold. Norsk slekt, eldste kjente stamfar er fenrik Morten Hågensen G. på Stord (f ca 1658), gift med adelige Else Elisabeth Orning. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, oberstløytnant Friderich Martinus G. (1721-1809) og oberstløytnant Bernt Christian G. (1729-1797). Andre grener opptok navnet Orning.” Fra http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slekter_g.html
[iv] Se 159 Jens Christian Grønvold
[v] Digitalarkivet, 1801-teljinga for heile landet, søk på ”Gard/hus” ”er lik” ”Land”.