Hans Christian Olsen kom til verden i Tjølling, nærmere bestemt i Kjerringvik, 12 mai 1833. Han ble døpt[i] 16 juni i Tjølling Kirke – rundt 8 kilometer vekk – og da var fadrene Rise K’vigen; Karen Hovland; Hans Chr. Hovland; Lars O. K’vigen; Ingol Hovland; Helvig Klaastad; Hans K. Hovland; Isach J: Klaastad; Ole O. Ejet.
Foreldrene var Lods Ole Evensen og Karen Christensdatter Hovland, de hadde giftet seg ni år tidligere. Det ble lyst for dem 24 oktober 1824; forloverne Anders Jonsen Hovland Gullich Jacobsen Hovland. Vielsen[ii] fant sted i Tjølling kirke nyttårsaften samme år. Ole var 31 år gammel, Karen syv år yngre.
Første, kjente, barn – Even – kom trillende i mars 1826 og ble døpt[iii] 9 april. Fadrene var Maren Hovland; Henriche K’vigen; Peder Lilla [?]; Hans Hovland; og Johannes K’vigen.
Nestemann kom til verden 8 oktober 1828 og ble døpt[iv] 26 samme måned. Dette var en gutt – han fikk navnet Christen og fadrene Añe M. Thorsdatter Maren Evensdatter; Ole Iversen; Hans Sørensen; Niels Chr: Hovland.
Tredjemann var Ole – han meldte sin ankomst 17 mai 1831 og ble døpt[v] 12 juni. Denne gangen var fadrene Malene K’vigen; Anne Helvig Bolid [?]; Hans Hovland; Jacob Jensen; og Matthias Hansen.
Hans Christian var nummer fire, og efter ham fulgte Anders Jacob som ble født 27 mai 1835 og hjemmedøpt samme dag. Da denne dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 2 august samme år fikk han fadrene Anne Marie Thorsdatter; Anne Pernille Olsdatter; Lars Olsen; Hans Jacobsen; og Didrik Reinert Didriksen – alle i Kierringvig.
Sistemann i denne flokken var Christen som kom til verden 15 oktober og ble døpt[vii] 19 november 1837. Nå valgte foreldrene – til fadre – Anne Marie Thorsdatter; Ingeborg Marie Didriksdatter; Lars Olsen; Anders Didriksen; og Didrik Reinert Didriksen.
Hans Christian ble konfirmert[viii] 15 april 1849 og er ført opp som nummer 22 av de 31 guttene. Presten strekker seg så langt han kan for å gi en positiv bedømmelse: «Forsømt Skolen forhen, og yderst langsomme og tunge Evner; dog flittig.»
Som så mange andre gutter uten synderlig boklig lærdom, og uten å ha utsikter til å overta noen gårdsbruk, så stakk vel Hans Christian til sjøs ved første anledning – at faren var los var sikkert ikke noen bremse på det ønsket.
Uansett, man kan lite vite om Hans Christian de neste årene, frem til at han kommer til syne igjen i forbindelse med at han gifter seg i Fredriksvern. Han var nå «Sømand» og hadde funnet seg en kjæreste som var åtte år eldre, og som var enke, selv om hun bare var 34 år gammel. Hun het Karen Helene Hansdatter fra Brunlanes. Hun var datter av Hans Corneliussen. Som forlovere hadde de hennes far og Johan G. Ellevsen. Det ble lyst for dem 4 og 5 søndag efter påske, samt 2 pinsedag i 1859. Vielsen[ix] fant sted i Fredriksvern Kirke 27 november samme år – Hans Christian var nok på sjøen over sommeren.
Karen Helene hadde giftet[x] seg, første gangen, med Arbeidsmand Ole Pedersen i Stavern 20 juli 1845, da hun var 23 og han – som også var fra Brunlanes – 29 år. Da hadde de allerede en liten datter, og skulle få flere andre barn i løpet av de neste årene.
Datteren de hadde ved bryllupet var Severine Mathilde og ble født 10 juni 1845. Hun ble døpt[xi] samme dagens som foreldrene ble viet, 20 juli – en ikke ukjent praksis i andre sogn også: en fremgangsmåte som tok hensyn til at sjøgutter noen ganger var sammen med unge piker, og ikke en gang visst at de skulle bli fedre før de kom hjem igjen mange måneder senere.
To år efter Severine Mathilde, 5 oktober 1847, sies[xii] det å være blitt en gutt. Han skal ha fått navnet Peter Anton da han ble døpt 7 november samme år, men en passende dåp er ikke funnet.
Så ble to piker på rad. Helene ble født 5 mars 1850 og døpt[xiii] 17 mars samme år. Og, til slutt, Karen Oline som så dagens lys 11 november 1852 og ble døpt 2 januar 1853.
Ole Pedersen døde altså ganske ung, men det er ikke lykkes å finne noen begravelse for ham: han kan vel ha kommet bort på sjøen, eller noe slikt – og så er det ikke skrevet inn i kirkeboken. Men i 1859 var Karen Helene altså enke, og mellom 1853 og den nye vielsene er det ikke funnet noen flere barn, så omkring 1853-55 kan vel være et rimelig anslag.
Da Hans Christian vel hadde giftet seg med Karen Helene bosatte paret seg i Stavern, der de begge holdt til allerede.
Disse to fikk sitt første, felles, barn – Oscar – 28 november 1860. Da han ble døpt[xiv] 3 februar 1861 var fadrene «Faderen»; Hans Corneliussen; Amund Christoffersen; «Moderen»; og Oline M. Olsdatter. Her får man også vite at Hans Christian nå er «Roesrskarl».
Neste barn var Hans Kristian: han kom til verden 20 oktober 1863. Ved dåpen[xv] 17 januar 1864 var fadrene Amund Christoffersen; Søren Nilsen; Hans Corneliussen; «Moderen»; og Severine M. Olsdatter.
Et par år senere var det folketelling for 1865[xvi]. Da var Hans Christian bosatt nummer 40 i Staværn, sammen med konen Karen Helene Hansdatter. Sammen med dem finner man hennes yngste datter Karen O. Olsdatter som nå 13; samt barna Oscar (6) og Hans (3). Og i tillegg, Karen Helenes far, den nå 67 år gamle Arbeidsmand Hans Corneliussen: det var kanskje hans hus til å begynne med.
Året efter fikk de datteren Hanna Christine – det skjedde 18 august 1866. Hun ble hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen ble stadfestet i kirken 6 januar 1867 og denne gangen ble fadrene Hans Corneliussen; Hans Chr. Olsen; «Moderen»; og Helm [?] Olsdatter.
Så mister man Hans Christian og familien av syne noen år, inntil han får en ny stilling, denne gangen i Sandefjord – det får man å vite hos «Norske tollere gjennom 300 år»:
«Olsen, Hans Christian, 28. april 1833. Sjømann. Kryssrorskarl, tollrorskarl i Sandefjord, ansatt 15. aug. 1872».
Og der, i Sandefjord, finner vi Hans Christian Olsen i 1875[xvii], da det påny var folketelling. Han bodde da i «Kirkegade 126”, altså midt I byen. Dette var en tidlig «leiegård», med til sammen 24 mennesker. Sammen med Hans Christian finner man naturligvis Karen Helene, og barna Hans og Hanne Christine – Oscar er der ikke, og heller ikke Karen Helenes datter Karen Oline – men det er nok hun som er mor til to-åringen Peder Gustavsen, som nevnes som «Dattersønn». Hans Christians yrke er «Told-Rorskarl».
Ti år senere, i 1885[xviii], finnere man Hans Christian i Torvgaten, i gård nummer 96d. Han er fremdeles «Roerskarl» og han har fremdeles Karen med seg – og datteren Hana samt den efterhvert 12 år gamle Peder Gustavsen.
Hans Christian ble enkemann da Karen Helene – under navnet Karen Helene Olsen – døde 9 april 1896 og ble begravet[xix] 14 samme måned. Det var hjerteproblemer som var dødsårsaken.
I 1900[xx] er Hans Christian flyttet – han bor nå Nedre Strandgade 63b, sammen med datteren Hanna Christine: hun beskrives som husbestyrerinde og skal være gift – men noen mann er ikke nevnt.
Toldrorskarl Hans Kristian Olsen døde 7 desember 1902 og ble begravet[xxi] i Sandefjord 13 samme måned.