Tidlig 1761 døde Claus Hartvig Bisgaard, «toller i Laurvigens Toldstæd», og i skiftet[i] efter ham er Carl Fredrik Gether ført opp som «andre», og beskrevet som enkens «svigerbror», han var selv gift med Maria Wærns søster Anne. Gjetningsvis er han verge for ett eller flere av barna.
I 1762[ii], i manntallet for ekstraskatten det året, er Carl Fredrik Gether nevnt som toller. Han er gift med Anna Sophie Hesselberg, men noen hjemmeboende barn er ikke å se. De holder seg med fire tjenestefolk, sikkert en blanding av hjelp i huset og i toller-gjerningen. Anders Halvorsen var «Tienestekarl», men Christen Børk er «Skriverkarl»; Pigene er Karen Margrethe Davidsdatter og Ragne Erichsdater.
På den annen side, samme år er han nevnt som arving efter ektefellen Anna Wærn, det ble åpnet et skifte[iii] efter henne 19 oktober dette året. Her er det nevnt en annen Carl Fredrik Gether, også: han er sønn av avdøde og tre år gammel. «Dette er et samfrendeskifte», er det notert – så det er vel trolig at skiftet ble holdt fordi Carl Fredrik nå ville gifte seg påny. I en annen registrering av det samme skiftet[iv] fortelles det at «han hadde sittet i uskiftebo etter kona, ifølge kongel. bevilling dat. 04.12.1761»
Mot slutten av dette året, 20 desember, var Carl Fredrik Gether på Nøtterø, der han var fadder i en dåp[v]. Dåpsbarnet var Elisabeth Rasmusdatter Kielmann, datter av sognepresten til Nøtterø, Rasmus Kielman, og Anna Christina Eeg. De andre fadrene var Mad:me Friderica Anthonetta Rode på Teie, omkring tre kilometer unna; Anders Mow, Ramsus Kielmanns svoger; Vilhelm Kielmann, en bror; og Sophia Amalia Hartvig.
Det skulle ikke bli noe langt ekteskap, for allerede 26 juni 1765 ble det åpnet skifte[vi] efter Anne Sophie Hesselberg, bosatt i Kirkegaten. Igjen er Carl Fredrik arving, og det går frem at de to har en felles sønn – Henning Peter – som er ett år gammel.
I en Sandefjords-sammenheng kommer Carl Frederik Gether til syne i en liten episode som angår losen Rasmus Natholmen i 1779, beskrevet i Knut Hougens Sandefjords-historie, i et avsnitt om skipsfart og handel og hvordan tollerne ikke alltid var like nidkjære:
«Et eksempel på det siste tør følgende være: Toldbetjent Scwindt i Sandefjord beslagla 23de april 1779 Rasmus Natholmens bår, som lå ved natholmen: to låsferdige selskinnskufferter med kjøbmannsvarer, 1 do. skrin med varer, 1 liten kasse «med Et Spil og 1 Sæk med en Slump Vahre udi». Eieren, en sønderjydsk kjøbmand påtalte naturligvis ikke konfiskasjonen, men gjorde sig usynlig. Men så var det Rasmus Natholmens delagtighet; var han straffskyldig? I så fall vilde det koste ham 200 rdl. i mulkt eller 6 måneders festningsarbeide.
Rasmus avgav da sin forklaring for tolderen i Larvik: Han – Rasmus – var på vei fra Frederikshald til Kragerø med en båtladning bord. I Aarøsund kom denne sønderjyden om bord til ham og fikk ham til til å ta og hans varer med sig, og foreviste passerseddel fra Apenrade. Da nu vinden blev «contrair», la båten til ved Natholmen, og Møller – så het den fremmede – tok sig en tur til Sandefjord «for å bese sig». Rasmus så ikke mere til ham; derimot kom tollbetjenten fra Sandefjord og la beslag på varene, og Rasmus kunde ikke tenke sig annet enn at «toldbetjenten hafde forløbet sig».
Tolder Gether foreslår å la Rasmus gå; ti, sier han, «denne Rorsmand Rasmus Natholmen er en meget trængende og fattig Mand, ja tillige særdeles Eenfoldig, saa at det meget gjerne kan være Sandhed hvad som er forklaret». Og dermed slapp Rasmus. Men det er vel tillatt å tvile på om Rasmus var så ubegavet som tolderen i sin elskverdighet gjorde ham til».
Da «sjøkapteinløytnant» Friderich Hesselberg døde senhøstes 1782 ble det åpnet skifte[vii] 8 november det året. Her er Gether nevnt som «andre», han er svoger av avdøde, for han var «enkemann etter Anna Sophia Hesselberg», arvelaterens halvsøster. Friderich Hesselberg hadde visst ikke noen barn, så Carl Fredrik Gethers sønn Henning Peter var vel en arving gjennom sin avdøde mor, som selv er ført opp som arving.
En av tollerens plikter var å sende inn «komsumptions»-regnskapet, og for 1785 viste Gethers dokument[viii] en totalsum på over 7’300 riksdaler, fordelt på en hel rekke inntektskilder. Hvis man bygger på skatten[ix] fra 1787 var den største posten 926 daler i toll på ellers uspesifiserte «kasser» som var kommet til byen med skip; hollandsk brennevin, som ble beskattet med 1 skilling potten – de 392 daler og 13 skilling dette ga representerer, i moderne mål, over 48’000 helflasker, ikke småtterier i en befolkning på, rundt regnet, et par tusen mennesker. For overklassens bruk, må man tro, ble det importert fransk vin og brennevin tilstrekkelig til å gi en toll-inntekt på litt over syv daler, og ellers var det salt, inntekt av maltverket, og hornkveg.
Tolleren Carl Fredrik Gether gikk bort våren 1789, det er notert at han er «død Klokken 11 om aftenen 04.05.1789» og det ble holdt skifte[x] efter ham, med registreringsdato samme dag. Her får man kjennskap til en hel rekke barn av Carl Fredriks tre ekteskap; underveis hadde han giftet seg med Anne Suhm. Barna var fire døtre og seks sønner.
Døtrene var Johanne Cathrine; Else Sophie; Catharina Elisabeth; og Anna. Sønnene var Hans Iacob; Børre Strøm; Christian Conrad; Iørgen Iohan; Henning; og Carl Fridrik. Henning var på denne tiden i Flensborg, mens Carl Friderik var i Holsteen; man kan vel gjette at de var militære.