En av mange genealogiske indekser[i] har følgende å fortelle om Kierulf – uten at noen kilde er oppgitt:
«Var 1709–10 Fourageskriver ved Arméen i Skaane, blev derefter 23. Febr. 1711 Mønsterskriver i Frederikshald Distrikt, hvilken Stilling han beklædte til 10. Febr. 1719, var 1713 Magazinforvalter i Larvik og 1721 Krigskommissær samme Steds, boede 1723 paa Menstad ved Porsgrund, var 1731 og 1733 Tolder i Larvik og blev 11. Novbr. 1735 udnævnt til Byfoged i Christiania, hvilket Embede han beklædte til sin Død.
I sin Ansøgning om dette Embede siger han, at han i 26 Aar, har staaet for store Regnskaber, hvorfor han har gjort god Rede, men siden han kom fra sit Embede som Tolder Larviken, har han med Hustru og Børn i næsten 2 Aar maattet savne det kære Brød, og nu driver hans store Nød og Trang ham til at anholde om dette Embede. 3. Decbr. 1732 afvises han med sin «Prætension paa Regeringen og kaldes da Krigskommissær».
1739 gjorde han Indskud for sin Hustru i «Den civile og adskillige Stænders Enkekasse», og hans Efterkommere har saaledes Adgang til Understøttelse herfra. Kierulff og Hustru stod, medens de boede i Larvik, i nært Venskabsforhold til Købmand og Postmester Henrik Fuiren og nævnes stadig som Faddere til hans Børn. 1722 døde Postmesterens Datter, der var opkaldt efter Kierulffs første Hustru, og Kierulff «bekostede hende meget pyntelig til Jorden».
Da Kirkebøgerne fra Larvik ikke er i Behold fra hin Tid, og da Skifter efter Kierulff og Hustru ikke har kunnet findes, kendes af hans ovenfor nævnte «Børn» kun 1 Søn, der hidrørte fra hans første Ægteskab.»
Hvor mye av dette som er riktig, kan diskuteres. Noe kan bekreftes, annet kan ikke – men kan være riktig likevel. Det er godt mulig at det dreier seg om to ulike Arent’er – men så langt har ikke det vært dokumentert, det heller.
Arent Kierulf, han som behandles i det følgende, vokste opp der Østre Strandgate 1 ligger, på hans tid var det tre hus på denne tomten og han bodde med sine foreldre og søsken i det vestligste av disse. Faren var rådmann, og annen generasjon Kierulf i Kristiansand, hans far hadde kommet tid fra Jylland[ii].
Arent Kierulf nevnes i Johannes Schiøtz’ verk[iii] om «Elleveårskrigen», bedre kjent som «Store nordiske krig», det handler om forholden våren og forsommeren 1712, da mannskapsmangelen i den dansk-norske marinen var på bunn:
«Det var ut over vinteren blitt anbrakt syke mangesteds. Sykehusene – eller det er riktigere å si administrasjonen va de syke – ble avviklet etter hvert som de syke kviknet til og syketilsynet ble etter hvert samlet i Larvik. Mønsterskriver Arent Kierulf, overtok administrasjonen omkring 1 juni, da proviantforvalteren ikke lenger greidde å overkomme arbeidet ved siden av sine andre gjøremål».
Det var rekrutteringsproblemene som gjorde at Kierulf i det hele tatt hadde kommet til Larvik[iv]:
«Da det gikk så dårlig med rekrutteringen, ga slottsloven 2/5 ordre til mønsterskriver i Fredrikshald distrikt om å reise til Larvik, hvor han skulle forestå mønstringsvesenet. Kierulf meldte seg for Wilster og fikk da, som nevnt, ordre om også å ha tilsynet med de syke».
I Larvik skal Kierulf ha både giftet seg og fått barn, men i mangel av kirkebøker kan ikke dette dokumenteres.
Frem til 1724, da han solgte til en Olav Jakobson, eiet[v] Arent Kierulf gården eller plassen Slettskor i Bygland i Setesdalen.
Noen år senere får man et glimt av Arent Kierulf i Kristiansand[vi]:
«19. april 1727 var skiteretten samlet i anledning av en melding fra Rent Kierulf om at Karen Madzdatter, salig Jahn Butitenters, var død.
Hun og hennes mann inntil han døde hadde hatt sitt hus i Kongens gate ved siden av rådmann Ole Mortensen og hans kone. Og disse hadde alltid vært hjelpsomme og snille, Siden hadde deres sønn, Arent Kierulf, etter foreldrenes død lovet å hjelpe fru Butienter med det hun behøvet i sin levetid. Derfor testamenterte hun til Arent Kierulf og hans søsken sitt iboende hus med tomt, have, løkke og brygge samt hva det ellers kunne bli etter henne. Hun bodde i Arent Kierulfs hus like til sin død, og fikk alt det hun trengte der.
Testamentet måtte helt til kongen for å bli godkjent. Arent Kierulf og hans søsken arvet alt etter fru Butienter, da hun ikke hadde noen livsarvinger. Endog den av henne i 1716 kjøpte begravelsesplass i Domkirkens kjeller gikk over til Arent Kierulf og hans søsken.
Arent Olsen Kierulf, en senere president, overtok eiendommen i 1727, men hadde den bare i 6 år. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer lenger bortover i Østre Strandgate, der han bodde”.
Et par år senere var Arent Kierulf involvert i nok en eiendomshandel, denne gangen i Våle[vii], av alle steder:
«I 1729 solgte Mandal kalkverket på øya [d.e. Langøya] til krigskommisær Arent Kierulf, som i 1732 fikk auksonsskjøte på selve øya med jord, skog, fiskeri framhus og uthus for 252 rdl. Kierulf solgte Langøya med kalkverk i 1737 for 2000 rdl. til kongen».
Sverre Steen, i sin Kristiansands-historie, nevner Arent Kierulf som Rådmann[viii] der i byen fra omkring 1732 til 15 juli 1742, og derefter som President og Borgermester[ix] 15 juli 1742 til 13 august 1748. Separat fra det var han medlem[x] av en kommisjon som undersøkte sagburksnæringen i stiftet: den arbeidet i flere år, møttes 477 dager, og leverte en rapport på rundt 10’000 sider da den avsluttet i 1740.
Raadmand Arnt Olssøn Kierulf kommer til syne i Kristiansand, sammen med sin kone Anna Cathrine Ørum, i forbindelse med dåpen[xi] av datteren Margrete Kierstine en gang i januar 1736. «Holdt for Daaben Madme Bodel Hr Niels Røjems og blev læst ofer af Præsten efter at det tilforn giemme døbt af Mag Stanning. og deres … til døde Barn. Hr Capitain Biørnsøn; Borgermester Sonderburg; Apotheker Franz Friderich Schultz; Madme Sidzel JacobsdaaterLiagland [?]; og Sr Jens Schiøttes Madselle Zebillia Munch.
I 1737, 30 juli det året, for å være nøyaktig, finner man Raadmand Arnt Kierulf og hans kone, Madme Anna Cathrine Lykke Ørum[xii], som foreldre i en dåp[xiii] i Kristiansand. Barnet var [NN] – andre[xiv] har funnet «Apellona Maria – og hun ble «holdt for Daaben» av Madme Birgitte Marine, Hr Proviantforvalter Leon Kyod [?] Persøns; Senr Jens Olsen Viborg; Msr Toldskriver Jacob Gelmuyden; Toldskriver Anders [NN]; Ahlet Andersdatter Malmøe; og Senr Johannes Mortensen Kierulfs Madselle.
Året efter var det Christiana Hendrietta Lovisa: hun ble døpt[xv] 25 oktober 1738. Hun ble holdt for dåpen av Velbaarne Frue Stiftsamptmands H: Christiana Hendrietta Lovisa ; Høyædle og Velbaarne Herr Spr Stifthauptmand Carl Juels; Fadrene var Høyædle Hr … Stifthauptmand Carl Juell; Høyærverdige Hr Biscop Jacob Kierrup; Frøken Nyrop; Velædle og Velbørdige Frue Else Bolette Bircherød, Hr Commerce Raad Brinchis; item af Manfolchis fadderen Hr Raadstueskriver Sr Niels Berg.
Datteren Jacobina Catharina så dagens lys sensommeren 1740 og ble døpt[xvi] 27 august det året. Hun ble båret av Velbiurdige frue Bispinde Lena Cathrine Mag. Jacob Kierups. Fadrene var Herr: Obr. Leutn: Hans Friderich Badenhaut; Raadmand Hans [NN]; … Madme Birgite Pedersdater Topdahl; Velærværdige Hr Stifts Proust Mag Jons Christiansøn Spidbergs; og Madselle Giertrud Catharina Arntsdatter Kiærulf.
Det skulle gå tre år frem til neste barn. Henrich ble født våren 1743 og ble døpt[xvii] 5 juni det året. Denne gangen ble barnet båret av Velbyrdige frue Bispinde Sl. Biscop Christopher Nyrops. Fadrene var Grevelige Excellence Henrich den 6te Reus; Velbiurdigste Siø-Capitain Søfren Birchbrød; Madame Karn Olsdatter Lund, Raadmand Hans Femers; og Jomfrue Ellise Dorothea Brinch.
Henrich var visst det siste barnet i dette ekteskapet – men så var vel Arent ikke ung lenger, og sikkert heller ikke konen.
Tre år senere, mens han var borgermester, kjøpte Kierulf et hus på hjørnet av Elvegaten og Dronnings gate i Kristiansand for 520 riksdaler – «… vistnok en rimelig pris for det store etasjes hus med have, brygge og sjøbod. Kierulf bodde i selv i dette hus, men leiet det formodentlig bort[xviii]».