« Vi hadde god bør, inntil vi måtte gå baut for å nå inn til Laurvig, hvortil vi ankom henimot klokken tre om eftermiddagen. Det er en ren og vakker by, med et betydelig jernverk som gir den liv.
Siden nordmennene ikke ofte ser reisende, er de meget nysgjerrige efter å få vie hvilket ærend de har, og hvem de er – så nysgjerrige at jeg nesten ble aafristet til å efterligne Dr. Franklins plan fra den gang han var på reise i Amerika, hvor de er like nysgjerrige, om å skrive på et papir så alle kunne lese det, mitt navn, hvorfra jeg kom, hvor hen jeg aktet meg og hva mitt ærend var. Men om jeg ble plaget av deres nyfikenhet, ble jeg formidlet av deres vennlige gester. En kvinne, som kom reisende alene, interesserte dem. Og jeg vet ikke om min tretthet fikk meg til å se spesielt skrøpelig ut; men de kom ilende for å hjelpe meg og spørre efter mine ønsker, som om de var engstelige for å gjøre meg skade og ønsket å beskytte meg. Den sympati jeg utløste ved således p komme dalende ned fra skyene i et fremmed land, gjorde et sterkere inntrykk på meg enn den ville ha gjort om jeg ikke av forskjellige årsaker hadde følt meg nedstemt – av megen tenkning – av grubleri nesten til galskap – og endog av en slags vek melankoli som tynget hjertet fordi jeg for første gang ikke var sammen med min lille datter[i]».
Og, efter et avsnitt med personlige refleksjoner:
« Men jeg glemmer meg rent! Jeg ville bare si deg at inntrykk disse enkle menneskers godhet gjorde synlig i mitt ansikt, øket min følsomhet i pinefull grad. Jeg ønsket å få et værelse for meg selv; for deres oppmerksomhet, og nokså nærgående iakttagelse, gjorde meg ytters forlegen. Men siden de ville koke egg og kaffe til meg, fant jeg at jeg ikke kunne forlate dem uten å såre ders gjestfrihet.
Det er skikken her at verten og vertinnen hilser sine gjester velkommen som huskets herre og herskerinne.
Mine klær tiltrakk seg kvinnenes oppmerksomhet; og jeg kunne ikke la være å reflektere over den tåpelige forfengelighet som får mange kvinner til å sole seg i fremmedes beundring[ii]»
[Her kan det skytes inn, at Frk Wollstonecrafts reise fra Paris til Vestfold tok omkring seks uker: i moderne tid er det ikke uvanlig med trykke tid omtrent like lang for ukepressen som bringer nyheter om parisisk mote til norske lesere].
« Jeg hadde ikke bragt noen vogn med meg, fordi jeg straks efter å ha landet ventet å møte en person som øyeblikkelig ville ha skaffet meg en. Jeg ble følgelig oppholdt i vertshuset mens alle de hyggelige mennesker i vertshuset sendte bud til sine bekjente om å se efter en vogn. Omsider fikk de tak i en primitiv form for cabriole, med en kusk som var halvt beruset, men ikke av den grunn mindre ivrig efter å gjøre en god handel. Jeg hadde en dansk skibskaptein og hans styrmann med meg: førstnevnte skulle ride, hvilket han ikke var særlig dyktig til, og sistnevnte delte setet i vognen med meg. Kjørekaren satte seg bak oss for å styre hestene og smelle med pisken over skuldrene på oss. Han ville ikke slippe tømmene ut av sine egne hender. Der var noe så grotesk i vårt utseende, at jeg krympet meg da jeg fikk øye på en distingvert utseende herre i gruppen som samlet seg ved døren for å se på oss. Jeg kunne ha brukket kuskens pisk fordi han med sine piskesmell kalte kvinnene og barna sammen; men da jeg så et smil i det ansikt jeg nettopp hadde bemerket, brast jeg i latter og tillot dermed også ham å gjøre det – og så fløy vi av sted. Dette er ikke billedelig tale; for vi kjørte faktisk i full galopp en lang stund. Hestene var faktisk meget gode; jeg har faktisk aldri opplevet maken til posthester som dem de har i Norge: de er kraftigere bygget enn de engelske hester, later til å være vel fødd og blir ikke så lett trette[iii]».
[i] Wollstonecraft, Mary|Oversetter Hartun, Per A.; Min nordiske reise : beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795; 1. norske utg. Oslo : Gyldendal, 1976 Elektronisk reproduksjon [Norge] Nasjonalbiblioteket Digital 2017-03-29; Pax, 1997; pp 44-45; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032948168
[ii] Wollstonecraft, Mary|Oversetter Hartun, Per A.; Min nordiske reise : beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795; 1. norske utg. Oslo : Gyldendal, 1976 Elektronisk reproduksjon [Norge] Nasjonalbiblioteket Digital 2017-03-29; Pax, 1997; p 45; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032948168
[iii] Wollstonecraft, Mary|Oversetter Hartun, Per A.; Min nordiske reise : beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795; 1. norske utg. Oslo : Gyldendal, 1976 Elektronisk reproduksjon [Norge] Nasjonalbiblioteket Digital 2017-03-29; Pax, 1997; p 46; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032948168