87 Lars Johannesen Grøn

Lars var 16 år i 1801[i], og bodde hos faren – «Fisker og værtshuus mand» Johannes Nielsen Grøn – i hus nummer 18 i Østre Gade og Johannes annen kone, Anne Knudsdatter Hellevad; de var begge i slutten av femtiårene.

Han var, naturlig nok, fremdeles ugift likesom broren Hans (24) som også bodde hos faren og som Lars, fisker av yrke, og der i huset fant man også søsteren Kirsten Margrethe (21).

I huset fant man også to tjenestefolk: Cornelius Andersen (27) som også var «Soldat ved 2det aggerh. inf. reg.» og Elen Maria Christensdatter (24). Begge disse var ugifte.

Lars ble født 11 juli 1785 og døpt[ii] fem dager senere, den 16 juli; ved den anledningen fikk han fadrene Karen H:, Søren Sørensens fra Laurvigen; Anna Maria Abrahamsdatter fra Laurvigen; samt Christopher Thue; Anders Andersen; og Jens Herbye – de siste tre fra Sandefjord.

Foreldrene, Johannes Nielsen og hans første kone, Anne Maria Olsdatter, hadde giftet seg på Tjøme 17 år tidligere. De ble viet 2 desember 1768. Som kausjonister hadde de Søren Pedersen fra Sandefjord og Ander Olsen Ejene. Seremonien[iii] ble utført «Efter Kongelig Allernaadigste Bevilling uden foregaaende Troelovelse og Tillysning hieme i Huuset ægteviede».

Første barn av dette paret ble en gutt. Ole Christian så dagens lys 11 oktober 1769 og ble døpt[iv] 14 samme måned. Da fikk han fadrene J:Fr: Henriette Clausdatter Kemler fra Pr. Gd.; J:Fr: Ane Knudsdatter Hellewad fra Sandefjord; Søren Pedersen, Sandefjord; Lars Jensen, Sandefjord; og Jonas Andersen, Sandefjord.

Nestemann var Niels. Denne gutten meldte sin ankomst 6 november 1771 og ble døpt[v] tirsdag 12 den måneden. Denne gangen var fadrene Ellen Maria, Carl Jacob Werners; Maren Sophia Knudsdatter; Tollef Matzsen; Lars Jensen; og Bilo Pedersen – alle fra Sandefjord.

Niels fikk ikke leve opp men døde, 1 ¾ år gammel 11 september 1773 og ble begravet[vi] en uke senere, lørdag 18 september.

Året efter at foreldrene mistet Niels fikk de, påny, en gutt. Det skjedde 7 september 1774. Da barnet ble døpt[vii] lørdag 10 samme måned fikk han navn efter det avdøde broren og ble altså hetende Niels han også. Fadrene ble Mad: Catrine Marie, Msr. Willum Hvidts; Inger Mari Sørensdatter; Wilhelm Kielman; Christopher Thue; og Søren Lorentz Christensen.

Så gikk det nesten tre år, og enda en gutt kom til verden. Hans ble født 4 mai 1777 og døpt[viii] lørdag 10 samme måned. For ham var fadrene Provstinden Johanne Elisabeth Schelven fra Præstegaarden; Jomfru Elisabeth Kielman; Msr Wilhelm Hvidt; Hendrich Weyer; og Msr Jens Hørbye – de fire siste alle fra Sandefjord.

Første og, tilsynelatende, eneste pike i denne søskenflokken var Kirsten Margrethe. Hun ble født 9 oktober 1780 og døpt[ix] fem dager senere, 14 oktober. Da var fadrene Ingeborg, Abraham Jacobsens fra Laurvig; Jfr Ulrica Jacobsdatter Lindgaard fra Sandefjord; Søren Sørensen fra Laurvigen; Lars Jensen fra Sandefjord; og Anders Andersen, Sandefjord.

Så gikk det hele fem år frem til at det ble barn igjen – og det var Lars, «vår mann», sommeren 1785.

Lars’ mor, Anne Marie Olsdatter, døde 29 juni 1789 og ble begravet^[x] 4 juli. Knappe to år senere giftet[xi] faren seg påny, denne gang med Anne Knudsdatter Hellevad: det skjedde 24 februar 1791.

Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet, men så var bruden 48 år gammel da hun giftet seg.

Den tiende på listen over gutter som ble konfirmert[xii] i 1801 – de var tilsammen 21, samt 18 piker i dette kullet – var nettopp Lars; dagen var Alle Helgens Dag, første november.

Efter konfirmasjonen er det lite å se til Lars de neste årene: gjetningsvis fortsatte han å arbeide med faren og broren med fiskeriet; kan hende dro han på sjøen – det var temmelig vanlig.

Men at han var knyttet til et liv på sjøen er nokså sikkert, og det er den forbindelse man får et lite glimt[xiii] av ham i 1808, da han ble rekruttert som månedsoffiser om bord i Tønsberg 3, som var stasjonert i Frederiksvern. Tjenesten varte fra 28 mars til 27 desember det året – og så blir det stille om ham igjen.

Han dukker opp igjen i 1813, for da giftet[xiv] han seg med Friderikka Augusta Franck[xv]. I kirkebokinnførselen dater 21 januar er det muligvis notert at de ble «Viede med Kong. Bev», men det er klart at Lars her tituleres «Styrmand» og at forloverne var Franck – antagelig far eller bror av bruden – og Hans Joh: Grøn.

Paret slo seg snart ned på den ene halvparten av Budal på Tjøme, som Friderikkas far, prokuratoren, hadde kjøpt samme år, efter at den tidligere eieren hadde solgt den første halvparten til Wilhelm Goen i 1812. Lars og Friderikka ble ikke lenge på Tjøme – allerede 1815 solgte sin part til en Anders Torstensen, en utenbygdsk enkemann som kjøpte også den andre halvparten – alt i henhold til Lorens Bergs bygdebok[xvi] for Tjøme.

Samme året fikk paret sitt første barn – en gutt – 28 november. Dette er klart fra kirkebokinnførselen om konfirmasjonen[xvii] av Johan Fredrik Larsen Huseby hvis foreldre er notert som Lars Grøn og Fredrikke A: Franck.

Denne gutten ble født, som notert, 28 november 1813 og hjemmedøpt på Budal der foreldrene nå bodde: ikke i Sandefjord, men på Tjømø der han ble døpt[xviii] i kirken den 20 mars 1814 med fadrene Kirsten Margrethe Lorentzen fra Sandefjord; Elen Maria Iversdatter Bukkelie; Ole Hansen Eiene; Anders Olsen Bukkelie; og Jacob Jørgensen Budal.

Neste barn var Olaus Nicolai, og han så dagens lys i Sandar: født 15 oktober 1815 og døpt[xix] 16 april 1816 da han fikk fadrene Mad: Zimm; Jomfru Christ: Maria Grøn; Hans J: Grøn; Ole Paust; og Henrik Dahl.

Tre år senere ankom Johannes, han ble født 22 mars og døpt[xx] 13 april 1818 – det er spesifisert i Sandefjord – og til ham valgte foreldrene fadrene Anne Maria Jørgensen fra Laurvig; Jomfru Anne Maria Lornsen; Skomager Zimm; [X]mager Dahl; og Jacob Berg.

Mens Lars og Friderikke bodde i Sandefjord i 1818, er den første datteren deres, Karen Baman, født på Husebye 31 juli 1820 og døpt[xxi] 13 august samme år og iden forbindelsen fikk hun fadrene Mad Kirsten Margrethe Lornsen fra Sandefjord; Jomfru Anne Hellevad Lornsen; Hans J: Grøn; Nils Johannesen Grøn; og Anders Eriksen Grøn.

Neste datter, Anne Maria, så dagens lys 20 august 1822 og ble døpt[xxii] 2 september med fadrene Anne Hansdatter Windahl; [NN] Hansdatter Grøn; [NN] Tåsen [?]; Guldsmed Goen [?]; og Nils H. Grøn.

Anne Maria fulgtes av en gutt den 13 november 1824, ved dåpen[xxiii] 5 januar 1825 fikk han det storartede navnet Laurenz Ferdinant og fadrene Mad Singdalsen fra Laurvig; Jonfru Am Lornsen fra Sandefjord; G Andersen fra Sandefjord; O Paust fra Sandefjord; samt And Christiansen; Christ. Giertsen og H.J. Grøn.

Yngstebarnet, en datter, var nok en slags attpåklatt: hun kom til verden fem år efter Laurenz Ferdinant, den 4 desember 1829, og ble døpt[xxiv] 28 mars 1830 of fikk i den sammenheng fadrene Mad Kirsten Margrethe Sørensen; Elisabeth Hansdatter Grøn; Magnus Ranvigen; Abr. Reinert; og Thomas Paust – alle fra Sandefjord.

Det er ikke funnet noen begravelser som passer med hverken Lars eller Fredrikke, men samme kilde[xxv] som gir mange opplysninger om slekten Franck har dette å si om Lars:

«Grøn var ved sin død skipskaptein; han døde ved forlis på hjemreise fra Uddevalla natten 2 – 3. feb.1833. Han ble kastet over bord av storbommen, da han sammen med mannskapet skulle berge Storseilet.»

Der sies det også at Fredrikke døde i Sandefjord 17 mars 1871, men det er ikke lykkes å verifisere dette. Foreløbig.