66 Ole Nielsen Gogstad

Skipsreder Ole Nielsen Gogstad var, ifølge folketellingen, 31 år i 1801[i]. Han var gift med den 28 år gamle Anne Hansdatter, og sammen bodde de i hus nummer 16, i Østre Gade. Der var også de fire barna: to gutter og to piker i alderen ett til syv år: Else Maria (7); Hans (5); Helvig Maria (3) og Niels (1).

I huset bodde også to tjenestepiker – Kirsti Larsdatter og Andrea Andersdatter på henholdsvis 20 og 26 år. Og til glede for barna samt av interesse for tjenestepikene: leieboeren den 23 år gamle Hans Hansen som var «Tambour ved 2det aggerhuuske inf. Regt».

Hvor Ole Nielsen Gogstad ble født er usikkert: det må, hvis aldersangivelsen i folketellingen er riktig, ha skjedd omkring 1770/71, men det ser ikke ut til at det er skjedd i Sandar. Det vil si: én gutt som fikk navnet Ole og hvis far var Niels ble født i 1769, som kunne passe så noenlunde om det ikke var for at han så dagens lys på Schaaren, ikke Gogstad.

Denne gutten kom til verden 3 og ble døpt[ii] 8 oktober 1769; faren var Niels Andersen Schaaren og moren het Else Michelsdatter. Fadrene var Gunnil, Tolf Torsen Råstad; Dorthe Andersdatter Råstad; Anders Michelsen Råstad; Hans Nielsen Schalleberg; og Mathias Sørensen Hyssestad.

Å klare opp dette krever tilgang til kilder som ikke, så langt, er tilgjengelige elektronisk, men enkelte spor kan hjelpe: «Harald Olsen Skårens (Ole Nielsen Gogstad d.e.s halvbror) sønn gårdbruker Brynnil Haraldssønn var bankens første kasserer». skrives det i forbindelse med en omtale av Sandeherreds Sparebank på én webside[iii], og det knytter jo Ole Nielsen til Skåren.

Så inntil videre opprettholdes hypotesen at Ole Niels Gogstad er den samme som Ole Nielsen født på Schaaren i 1769.

Denne karen ble konfirmert[iv] under samme navn og bosted 19 søndag efter trefoldighet i 1785, som en av 27 gutter og piker i kullet.

Én Ole Nielsen og Anne Hansdatter ble gift i Sandar januar 1794[v]. Kausjonistene var Anders Olsen Unneberg og Jens Jacobsen Unneberg. En annen Ole Nielsen giftet seg i desember året før, men i dette tilfelle var det med Oline Johnsdatter: dette er rokkedreieren fra 1801 og hans kone[vi].

Første barn var Else Maria – hun ble født 3 og døpt^[vii] 12 oktober 1794 og fikk fadrene Karen Andersdatter Gogstad [?]; Maria Hansdatter Unneberg; Anders Olsen Unneberg; Børge Andersen [?], og Lars Hansen Unneberg.

Neste barn kom omkring to år senere; Hans ble født 1 og døpt^[viii] 13 november 1796 og fikk fadrene Marie Hansdatter Kier; Barbara Nielsdatter Schaaren; Christopher Erichsen Gogstad; Michel Olsen Gogstad; og Hans Hansen Unneberg. 

Helvig Maria kom til verden sensommeren 1798, hun ble født 19 og døpt^[ix] 29 juli og for henne ble fadrene Anne Marie Hansdatter Windahl; Barbara Nielsdatter Schaaren; Anders Olsen Unneberg; Halvor Christophersen Gogstad; og Hans Hansen Gogstad.

Niels fulgte 2 oktober 1800 med dåp^[x] den 12; for ham valgte man fadrene Johanne Maria Olsdatter Gogstad; Oline Andersdatter, Sandefjord [?]; Niels Andersen Skåren; Hans Olsen Unneberg; og Hans Hansen Unneberg.

På denne tiden var nok Ole fremdeles i begynnelsen av sin lysende karriere; Knut Hougen[xi] omtaler ham slik:

«Ole Niels Gogstad, født 1769 på Skåren, død 1854 på Kokstad, får også nevnes her, skjønt han vesentlig hører Sandeherred til; men han eide hus og bodde nogen år (170 – omtr. 1805) i Sandefjord i «Bakgaten» nær den daværende strand. Han eide i denne tid ennu kun et par skuter, «Håbets Anker» eller «Håbet» (det er visst det samme fartøi) og barkskibet «Nicolay Anne» 69 kom.l., bygget i Sandefjord 1802»

Efter sønnen Niels gikk det nesten fire år før Karen Anne ble født 27 januar og døpt^[xii] 11 februar 1804; lille julaften 1807 kom Martinus til verden, han ble døpt^[xiii] 2 januar 1808. Det ser ut til at denne gutten ikke levet opp, for 17 juli 1810 døptes^[xiv] en 8 dager gammel sønn av Ole og Anne og fikk samme navn. Nok en datter, Hendricke, ble født 22 august 1813 og døpt^[xv] 11 september.

Det er ikke kjent når Anne døde eller ble begravet, men det må ha vært før 1821/22 eller så for efter at Anne gikk bort giftet^[xvi] Ole seg påny i 1823, denne gang med 19 år gamle Karen Maria Grøn.

På et eller annet tidspunkt flyttet familien til østre Freberg, som Ole Nielsen bygslet fra 1809[xvii], og fikk efter hvert bygget et nytt fremhus, som i moderne tid ser ut som billedet[xviii] til venstre.

Bortsett fra sitt virke som reder og handelsmann deltok Ole Nielsen Gogstad i mange ulike virksomheter – bade privat og av allmennyttig karakter. Et eksempel på det siste finner man i forbindelse med opprettelsen av et offentlig kornmagasin, om hvilket en slags «prosjektrapport» ble sendt til det Kongelige Selskab for Norges Vel dater 16 november 1812: dette var et inititive som sognepresten Schrøeter (han med den redselsfulle handskriften) hadde tatt allerede i 1803, på grunnlag av, som han selv sier i brevet, erfaringen med et lignende «bygde-magasin» han hadde fatt i stand i Hedrum mens han var der til 1799. I den forbindelse er Ole Nielsen Gogstad en av underskriverne på protokollen som innsendes[xix].

På rederifronten, kan man lese i Norsk Handelstidende[xx] i sankthansaften 1842:

«Skibet Sundenes Minde, tilhørende Hr Ole Nielsen Gogstad; indkom den 18de til Udhavnen Kjæringvig for at istandsætte den i Søen tilstødte Skade. Skibet møtte det Uheld ud for Mandal, at dets Bougspryd og Forstag brækkede. – Saa hurtig som denne Skade er repareret, fortsættes reisen».

En bok om norske stiftelser[xxi] inneholder en liten passus om en gave fra Gogstad:

«3) Ole Niels Gogstad overdrog i 1851 til Fattigkassen en Obligtion, lydende paa 500 Spd., hvoraf Renterne skal tilfalde Stedets fattige Sømænds efterladte og Familien.

     Efterat Giveren i 1854 var afgaaen ved Døden, skjenkede hans Enke 100 Spd. Til Uddeling blant Stedets Farrige».

Ole døde, 84 ¾ år gammel, den 31 juli 1854 og be begravet[xxii] 7 august.

Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xxiii] et par uker senere:

 

«Fraværende Slægt ov Venne bringes herved det Sorgens Budskab, at min kjære Mand Skibsreder Ole Nielsen Gogstad den 31te f. M. afgik ved Døden efter flere Aars Svagelighed i en Alder af henved 85 Aar.

Gogstad pr. Sandefjord, den 11te August 1854

 

Enhver der ledsagede den Afdøde til hans siste Hvilested, saavel som de mange Andre, der paa anden Maade søgte at hædre ham, modtage herigiennom min hjerteligste Tak».

Karen ble boende på østre Freberg, i 1865 er hun alene der utenom fire tjenere; en husjomfru, to tjenestepiker og en dreng. Og der døde hun – øyensynlig av alderdom – 16 år senere, 12 januar 1882, og ble begravet[xxiv] 8 dager senere.