53 Bylov Bylovsen

Bylov – eller for å bruke stavemåten fra kirkeboken, Bilov – ble født 6 april 1789 og døpt[i] 11 samme måned.

Han var sønn av Elsebeth, enken efter Bilov Pedersen som døde uken før sønnen ble født og ble begravet to dager før: den 29 mars 1789 døde han, den 4 april ble han begravet[ii], 45 år gammel. Med andre ord, Bylov ble født faderløs.

De samme foreldrene hadde allerede fått en sønn de kalte Bilov. Denne sønnen ble født 16 desember og døpt[iii] den 23 samme måned i 1786. Guttungen fikk utmerkede fadre: Maria Margrethe et-eller-annet fra Sandefjord, Jomfru Ana Margrete Steen, også fra Sandefjord, Christian Smith, samt Hendrich Wejer og Ole Christan Johannesen, alle fra Sandefjord. Men, 16 August 1789 døde denne Bilov, bror av ”vår” Bilov, og ble begravet[iv] fredag 21 samme måned.

To guttunger: samme foreldre, samme navn. En blir født et par dager før faren døde, den andre, og eldre, dør noen måneder efter brorens fødsel. Var den eldre Bilov-gutten merket, og forventet å dø, slik at det var naturlig å gi samme navn til en yngre sønn? Var det ventet at Bylov Sr ville dø allerede som 45-åring?

Hvordan det var eller ikke, så hadde Bylovs foreldre trolovet seg 19 november 1768. Kausjonistene var Søren Pederssøn og Jacob Olsen fra Sandefjord. Vielsen[v] fant sted 10 desember.

Om broren Ingvold klarte seg med én sønn avlet Billo og Elsebeth ikke færre enn 11 barn. Det begynte med Petronelle Birgitte høsten efter bryllupet: hun kom til verden 10 september 1769 og ble døpt[vi] 14 same måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Ms^rs; Johannes Schjöllert; og Søren Holch – alle fra Sandefjord.

Petronelle døde nokså snart: hun ble bare litt over to uker gammel. Det skjedde 26 september 1769 og hun ble begravet[vii] 30 samme måned.

Ett år senere fikk Elsebeth en gutt, Peder. Han kom til verden 21 september 1770 og ble døpt[viii] 26 samme måned. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fra Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Johan Maylænder fra Buegaarden; samt Johannes Nielsen og Lars Jensen fra Sandefjord.

Så gikk det to år og Johan Peder meldte sin ankomst. Det skjedde 11 desember 1772 og dåpen[ix] fulgte 16 samme måned – da med fadrene Mad: Cathrine Marie, Willum Hvidts; Jfr. Anne Knudsdatter Hellevad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjöllert; og Ole Holch – alle fra Sandefjord.

Høsten efter, 17 august 1773, døde Peder. Det vil si, han var nå utstyrt med ett ekstra navn og ble begravet[x] som Nikolai Peder 23 samme måned. Tre dager efter at Nikolai Peder døde mistet foreldrene minstegutten også. Johan Peder døde 20 august og ble begravet[xi] samtidig som broren, 23 august 1773.

Dermed var foreldrene barnløse igjen, det varte et års tid før de fikk Ole Christian 24 juli 1774 og fikk ham døpt[xii] dagen efter, 25 juli. Da fikk han fadrene Ellen Maria, Ingvol Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord.

Neste pause ble litt lenger, det gikk litt over tre år til Peder så dagens lys 29 oktober 1777. Han ble døpt[xiii] 5 november samme år og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helene Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.

Så ble det – efter 11 år – en pike igjen: hun ble født 27 februar 1780 og døpt[xiv] 4 mars samme år og fikk da fadrene Mad^me Elsebeth, Clemet Michelsens; Jomf. Elisabeth Kielman; Mons^r. Wilhelm Hvidt; Mons^r. Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich Kiær – alle fra Sandefjord.

Og påny: 20 mai 1782 fødte Elsebeth tvillingpikene Sørine Bergitte og Bergitte Kristine. Bergitte Kristine ble hjemmedøpt – man vil vel gjette de begge ble – og døde en dag gammel. Sørine Bergitte ble døpt[xv] fredag 24 mai og fikk fadrene Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgesen – alle fra Sandefjord. Bergitte Kristine ble begravet[xvi] samme dag som tvillingsøsteren ble døpt: 24 mai 1782.

Sørine Birgitte levet ikke opp hun heller, hun gikk bort 21 september 1783 og ble begravet[xvii] lørdag 27 september samme år.

Ett år senere ble det nok en pike, og hun fikk navn efter sin avdøde søster, Sørine Bergitte. Hun kom til verden 9 august 1784 og ble døpt[xviii] 14 samme måned og fikk da fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Hanne Christophersdatter fra Prestegaarden; Msr Christopher Thue fra Sandefjord: Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet, Sandefjord.

Den første sønnen Bilov ble født 16 desember 1786 og døpt[xix] lille julaften samme år: han fikk fadrene Maria Magrete, Peder Høgs; Jomfr: Anna Margrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Wejer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.

Under alle omstendigheter, i 1801[xx] bodde Bylov hjemme hos moren i hus nummer 13 i Østre Gade, der det også var to eldre brødre – Matros Ole Christian Bylovsen og styrmann Peder Bylovsen, og en eldre søster, Severine Birgithe Kirstine, i tillegg var der leieboeren, matros Søren Jens. Holck.

Bilov Bilovsen ble konfirmert 18 Søndag efter Trefoldighet – 13 oktober[xxi] – 1805. Han fikk karakteren exemplum og er ført opp som nummer 18 av de 20 guttene som, sammen med 33 piker, utgjorde kullet på 53 ungdommer for presten denne høsten.

Og det er igrunnen det som er avdekket om Bylov.