366 Karen Larsdatter

Karen ble født 15 februar 1763 og døpt[i] fire dager senere; fadrene ble Anne Malene, Samuel Olsens; Sørine Christensdatter; Jacob Olsen; Jonas Fosberg; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Lars Christensen og Anne Elisabeth Jensdatter fra Sandefjord. De hadde giftet seg året før. De ble trolovet 9 juli 1762 og hadde da kausjonistene Samuel Olsen og Matz Andersen Langaard fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 3 desember samme år – et nokså langt opphold, og kanskje va Lars Christensen en tur på sjøen i mellomtiden.

Det er bare funnet ën søster av Karen, en pike som var to år yngre. Elisabeth Marie så dagens lys 10 mai 1765 og ble døpt[iii] 14 samme måned. Fadrene hennes ble Boel Siversdatter fra Sandefjord; Barbra Christophersdatter, Sandefjord; Lars Olsen fra Præstegaarden; Niels Pedersen, Sandefjord; og Ole Corneliussen Buegaarden.

Våren efter døde Karens far Lars. Han druknet i Tønsberg natt til 4 april 1766 og ble begravet[iv] i Sandeherred 11 april.

Karens mor giftet^[v] seg med en av Karens fadre, skredderen Jonas Fosberg, i januar 1768.

Fosberg var annetsteds fra og hadde ankommet Sandefjord før 23 september 1761, for da ble datteren Anne Sørine døpt[vi] der. Konen het Anne Malene Johannesdatter. Anne Sørine var født 17 september og fadrene hennes ble Mari, Tollev Matzens fra Sandefjord; Inger Nielsdatter; Jens Andersen; Matz Langaard; og Lars Christensen – alle fra Sandefjord.

I 1762[vii] finner man paret i hus nummer 58 i Sandefjord, der de er leieboere hos Ellef Mathiesen og hans kone, Dorthe Andersdatter. Ellef og Dorthe har flerfoldige barn: Andreas, Christian, Maren, Massi, Hans, Ole Christian; og Ellen Kirstine.

Året efter, 9 juli 1763, fikk Jonas og Anne Malene sønnen Johannes. Han ble døpt[viii] 18 samme måned og fikk fadrene Aase, Jens Andersens fra Sandefjord; Else Matthiisdatter; Johannes Gresberg; og Anders Gundersen – alle fra Sandefjord. Denne gangen oppgis morens navn å være Anne Marie – ikke Malene – gjetningsvis er de samme person, og at kan forklares ved presten har gjort en feil.

Et tredje barn, Laurina, så dagens lys 4 og ble døpt[ix] 8 september 1768. Denne gangen er moren Anne Elisabeth Jensdatter – og hun er nok en annen person enn de ene eller to foregående.

Det er ikke funnet noen begravelse for Anne Malene / Anne Marie, men det er nokså sikkert at hun var gått bort i 1767 eller 1766, for 14 november 1767 ble Jonas Mogensen Forsberg trolovet med Anne Lisabeth Jensdatter. Som kausjonister hadde de Matz Andersen Langaard og Simen Castensen – begge fra Sandefjord. Vielsen[x] fant sted 16 januar 1768.

Datteren Laurina, da hun ble døpt[xi] 8 september 1768, fikk fadrene Friderica Amalia Sophie, Christopher Thues; J: Fr. Dorothea Petersen; Msr Jens Holch; Willum Hvidt; og Johannes Petersen Gresberg – alle fra Sandefjord.

Laurina levet ikke opp men døde, 9 måneder gammel, 12 og ble begravet[xii] 15 mai 1768.

To år gikk det før neste barn. Magnus ble født 4 og døpt[xiii] 8 mars 1770. Fadrene var Johanne Matthiis Jensens; Maren Pedersdatter; Frideric Christian Clausen; Søren Christensdatter – alle fra Sandefjord – og Henric Børgersen Ranvigen.

Cathrine kom til verden 27 november og ble døpt[xiv] 2 desember 1772. Da fikk hun fadrene Anne, Erich Helstrøms; Kirstine Andersdatter; Christen Larsen; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Enda tre år gikk. Da ble det igjen en pike, Berthe Maria ble født 30 desember 1775 og døpt[xv] 6 januar 1776. Da fikk hun fadrene Marthe, Erich Anundsen Buegårdens; Aarse Gulliksdatter, Buegården; Erich Anundsen, Buegården; og Morten Olsen, Buegården.

Berthe Maria fikk bare 2½ år. Hun døde 29 august og ble begravet[xvi] torsdag 4 september 1777. De ringte for henne i kirken.

Jonas og Anne Elisabeth fikk ett barn til. Dette var en gutt som kom til verden 11 juni 1778 og ble døpt[xvii] 17 samme måned. Da fikk han navnet Lars og fadrene Maren Sophia, Søren Christensens fra Sandefjord; Maren Christine Simonsdatter; Msr Wilhelm Hvidt; Msr Bendt Lindberg; og Asbiørn Salvesen – alle fra Sandefjord.

Karen Larsdatter ble konfirmert[xviii] – det skjedde 19 søndag efter trefoldighet i 1778. Hun er ført opp som den tredje av 29 piker – sammen med 26 gutter var kullet på 55 ungdomer som stod for presten denne høsten.

Karens mor, Anna Elisabeth Jensdatter, døde 16 januar 1779 og ble begravet[xix] 23 samme måned. Hun ble 38 år gammel. Det ble ringt for henne i kirken.  I forbindelse med skiftet^[xx] efter henne blir det opplyst at Asbiørn Salvesen var blitt oppnevnt som formynder – han var gift^[xxi] med Lars Christensens søster, Sørine Christensdatter.

Karens stefar, Jonas Fosberg, forble enslig i 7 måneder –22 juli 1779 trolovet han seg med piken Anna Maria Johanna Hendrichsdatter Moss. Som kausjonister hadde de Peter Georch Schvindt og Anders Gundersen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxii] fant sted 16 september 1779.

De to fikk visst ikke noen barn sammen, og 11 mai 1784 døde Anne Maria. Hun ble begravet[xxiii] 18 samme måned. Hun ble drøyt 52 år gammel, så hun må ha vært i slutten av firti-årene da de giftet seg – det var vel derfor de ikke fikk noen felles efterkommere.

Året efter, tirsdag 18 januar 1785, trolovet[xxiv] Karen seg med Ole Michelsen, kausjonistene var Hans Christophersen Lie og Jonas Forsberg fra Sandefjord, og vielsen fant sted 11 februar samme år.

Sønnen Michel ble født 4 og døpt[xxv] 11 oktober 1790, og fikk fadrene Hanna Marie, Peder Tostensens; Marie Elisabeth Larsdatter; Ingvold Pedersen; Hans Rasmussen; og Hans Truelsen – alle fra Sandefjord.

Paret fikk en dødfødt sønn 19 mai 1785 – det kan vel forklare den forholdsvis korte forlovelsestiden – som ble begravet[xxvi] 25 mai. Gitt det forholdsvis lange intervallet mellom denne barnefødselen er det ikke urimelig å tenke seg at det kan ha vært ett eller flere vanskelig svangerskap i mellomtiden, men det er ikke lykkes å finne dette i kildene.

Ole Michelsen døde i 1798, 38 år gammel, og ble begravet[xxvii] 5 november det året.

Og dermed finner man Karen[xxviii] i 1801 som 38 år gammel enke med én sønn som leieboer hos Maren Hansdatter i hus nummer 31 i Vestre Gate, og som avhengig av almisser for sitt utkomme. I samme hus bodde andre nokså utarmede mennesker: husmoderen Maren var 52 og selv enke og livnærte seg «ved hænders gjærning» som må ha vært nokså knapt der hun satt med to sønner og en datter. Sønnene var Berthel Jonas Fossberg (12) og Hans Jonasen Fossberg (9) som var «blind og opholdes af byen»; datteren var Anne Elisabeth Fossberg (14).

I tillegg til Karen og Maren var der to andre enker i huset: Hanna Maria Thorsdatter var 40 og hadde mistet sin annen mann; hun levet også av håndgjerning; Kari Nielsdatter var 47; hun hadde e sønn som het Hendrick Jacobsen (8), og hun levet av håndgjerning og almisse.

Karen ble ikke så svært gammel: hun døde omkring 45 år gammel og ble begravet[xxix] 10 juli 1807.