364 Anne Elisabeth Fossberg

Anna Elisabeth kom til verden 28 mars og ble döpt[i] tirsdag 4 april 1787; hun var datter av Jonas Mogensen Forsberg og Maren Hansdatter og fikk fadrene Ellen Maria, Lars Börgersens; Helene Jonasdatter; Andreas Madsen; Anders Eliasen Laschen;  og Christin Ellefsen; alle fra Sandefjord.

Familien var litt komplisert, i det at faren var gift hele fire ganger.

Når kom familien til Sandefjord? Det seneste man kan tenke seg er 23 september 1761, for da ble datteren Anne Sørine døpt[ii] der. Moren het Anne Malene Johannesdatter. Anne Sørine var født 17 september og fadrene hennes ble Mari, Tollev Matzens fra Sandefjord; Inger Nielsdatter; Jens Andersen; Matz Langaard; og Lars Christensen – alle fra Sandefjord.

Jonas og Anne Malene var ikke blitt gift i Sandefjord men hadde ankommet som et par – men det er ukjent hvorfra.

I 1762[iii] finner man paret i hus nummer 58 i Sandefjord, der de er leieboere hos Ellef Mathiesen og hans kone, Dorthe Andersdatter. Ellef og Dorthe har flerfoldige barn: Andreas, Christian, Maren, Massi, Hans, Ole Christian; og Ellen Kirstine.

Året efter, 9 juli 1763, fikk Jonas og Anne Malene sønnen Johannes. Han ble døpt[iv] 18 samme måned og fikk fadrene Aase, Jens Andersens fra Sandefjord; Else Matthiisdatter; Johannes Gresberg; og Anders Gundersen – alle fra Sandefjord. Denne gangen oppgis morens navn å være Anne Marie – ikke Malene – gjetningsvis er de samme person, og at kan forklares ved presten har gjort en feil.

Et tredje barn, Laurina, så dagens lys 4 og ble døpt[v] 8 september 1768. Denne gangen er moren Anne Elisabeth Jensdatter – og hun er nok en annen person enn de ene eller to foregående. Det er ikke funnet noen begravelse for Anne Malene / Anne Marie, men det er nokså sikkert at hun var gått bort i 1767 eller 1766, for 14 november 1767 ble Jonas Mogensen Forsberg trolovet med Anne Lisabeth Jensdatter. Som kausjonister hadde de Matz Andersen Langaard og Simen Castensen – begge fra Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 16 januar 1768.

Anne Elisabeth hadde tidligere vært gift[vii] i Sandefjord med Lars Christensen. De to hadde fått to barn sammen: Karen[viii] 15 februar 1763 og Elisabeth Maria[ix] 10 mai 1765. Ved Karens dåp var Jonas Fosberg en av fadrene.

Datteren Laurina, da hun ble døpt[x] 8 september 1768, fikk fadrene Friderica Amalia Sophie, Christopher Thues; J: Fr. Dorothea Petersen; Msr Jens Holch; Willum Hvidt; og Johannes Petersen Gresberg – alle fra Sandefjord.

Laurina levet ikke opp men døde, 9 måneder gammel, 12 og ble begravet[xi] 15 mai 1768.

To år gikk det før neste barn. Magnus ble født 4 og døpt[xii] 8 mars 1770. Fadrene var Johanne Matthiis Jensens; Maren Pedersdatter; Frideric Christian Clausen; Søren Christensdatter – alle fra Sandefjord – og Henric Børgersen Ranvigen.

Cathrine kom til verden 27 november og ble døpt[xiii] 2 desember 1772. Da fikk hun fadrene Anne, Erich Helstrøms; Kirstine Andersdatter; Christen Larsen; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Enda tre år gikk. Da ble det igjen en pike, Berthe Maria ble født 30 desember 1775 og døpt[xiv] 6 januar 1776. Da fikk hun fadrene Marthe, Erich Anundsen Buegårdens; Aarse Gulliksdatter, Buegården; Erich Anundsen, Buegården; og Morten Olsen, Buegården.

Berthe Maria fikk bare 2½ år. Hun døde 29 august og ble begravet[xv] torsdag 4 september 1777. De ringte for henne i kirken.

Jonas og Anne Elisabeth fikk ett barn til. Dette var en gutt som kom til verden 11 juni 1778 og ble døpt[xvi] 17 samme måned. Da fikk han navnet Lars og fadrene Maren Sophia, Søren Christensens fra Sandefjord; Maren Christine Simonsdatter; Msr Wilhelm Hvidt; Msr Bendt Lindberg; og Asbiørn Salvesen – alle fra Sandefjord.

Anna Elisabeth Jensdatter døde 16 januar 1779 og ble begravet[xvii] 23 samme måned. Hun ble 38 år gammel. Det ble ringt for henne i kirken.  I forbindelse med skiftet^[xviii] efter henne blir det opplyst at Asbiørn Salvesen var blitt oppnevnt som formynder – han var gift^[xix] med Lars Christensens søster, Sørine Christensdatter. I skiftet får man også, for første gang, vite hva Jonas yrke var; han var skredder.

Jonas forble enslig i 7 måneder –22 juli 1779 trolovet han seg med piken Anna Maria Johanna Hendrichsdatter Moss. Som kausjonister hadde de Peter Georch Schvindt og Anders Gundersen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xx] fant sted 16 september 1779.

De to fikk visst ikke noen barn sammen, og 11 mai 1784 døde Anne Maria. Hun ble begravet[xxi] 18 samme måned. Hun ble drøyt 52 år gammel, så hun må ha vært i slutten av firti-årene da de giftet seg – det var vel derfor de ikke fikk noen felles efterkommere.

Jonas ga seg imidlertid ikke som ektemann: bare tre måneder senere ble han trolovet enda engang. Ved dette tilfellet var den utkårede Maren Hansdatter[xxii] og trolovelsen ble inngått lørdag 21 august 1784. Kausjonistene var Anders Gundersen og Lars Børgesen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxiii] fant sted 17 september 1784.

Disse to fikk flere barn sammen. En pike og tre gutter.

Piken var Anne Elisabeth – «vår pike» – og lillebroren Bertil[xxiv] fulgte 16 og ble døpt[xxv] 22 september 1789. Denne gangen var fadrene Oline Hansdatter Buegaarden; Maria Elisabeth Larsdatter; Peder Hansen Møller; Christian Torstensen Ruchla; og Peder Engvoldsen – de fire siste fra Sandefjord.

Nest sist, Hans[xxvi]. Han kom til verden 4 og ble døpt[xxvii] 13 oktober 1792 og fikk fadrene Christine Christensdatter; Maria Jacobsdatter; Christian Torstensen Ruchla; Simen Larsen; og Niels Sørensen – alle fra Sandefjord.

Anne Elisabets halvbror Lars døde i 1795 og ble begravet[xxviii] 27 mars. Han ble 16 år og 9 måneder gammel.

Yngstemann meldte seg 9 og ble døpt[xxix] 16 desember 1796. Han fikk navnet Lorents og fadrene Anne Cathrine Langaard: Cathrine Jonasdatter; Christen Larsen; Hans Thorsen Marum; og Samuel Olsen.

Faren Jonas Forsberg döde mens Anne Elisabeth var noksaa ung: sommeren 1800. Han ble begravet[xxx] den 8 juli, 62 aar gammel.

I 1801[xxxi] bodde moren som enke i hus nummer 31 i Vestre gate; der var ogsaa Anne Elisabeths yngre brødre: Berthel Jonas (12) og Hans (9) – den siste var blind og hadde opphold «af byen».

Der i huset fant man også flere leieboere: Hanna Maria Thorsdatter var 40 og enke for annen gang; Karen Larsdatter var 38 og enke – for første gang; sammen med henne bodde sønnen Mickel Olsen som var 11. Disse to var nok blandt de aller fattigste – de levet av almisser. Og tilsist, 47 aar gamle Kari Nielsdatter, ogsaa hun enke, og sønnen Hendrick Jacobsen (8); disse var ogsaa fattige, moren levet av håndgjerning og almisser.

Anne Elisabeth Jonasdatter ble konfirmert[xxxii] allehelgensdag 1801, og fikk karakteren meget og var nummer 7 på listen over de atten pikene som ble overhørt det året.

Anne Elisabeth skulle ikke bli gammel. Hun døde bare 23 år gammel, og ble begravet[xxxiii] 16 april 1809.