362 Berthel Jonas[i] Fossberg

Den 12 år gamle Berthel Jonas Fossberg var sønn av enken Maren Hansdatter og hennes avdøde mann, Jonas Forsberg som gikk bort sommeren 1800 og ble begravet^[ii] den 8 juli, 62 år gammel.

I 1801^[iii] bodde Berthel sammen med moren, som «Ærnærer sig ved hænders gjærning» i hus nummer 31 i Væstre Gade der hun leiet ut til tre andre enker, to av dem med egne barn.

Berthel hadde to søsken, en eldre søster – Anna Elisabeth^[iv] – ble født i 1786 og en yngre bror som ble hetende Hans ble født 7 oktober 1792 og døpt^[v] den 13 samme måned. Hans var “blind og opholdes af byen” ^[vi].

De andre beboerne i huset var enken Hanna Maria Thorsdatter (40) som levet av håndgjerning; enken Karen Larsdatter (38) og henne elleve-årige sønn Mickel Olsen – begge levet av almisser; og enken Karen Nielsdatter (47) som levet av «Håndgjærning og almisse» sammen med sønnen Hendrik Jacobsen (8).

Man får et visst inntrykk av armod i disse husholdningene.

Berthel Jonas selv kom til verden 16 og ble døpt^[vii] 22 september 1789, fadrene var Oline Hansdatter fra Buegården; Maria Elisabeth Larsdatter; Peder Jensen Møller; Christian Torstensen Rukla og Peder Engvoldsen – de siste 4 fra Sandefjord. I denne forbindelsen nevnes faren som Jonas Magnusen Forsberg.

Berthel ble konfirmert[viii] 18 søndag efter trefoldighet i 1805; han er nummer 19 på en liste av 20 gutter i dette kullet; samme år var det så mange som 33 piker!

Hva Berthel foretok seg efter konfirmasjonen er ikke kjent, men det er ikke urimelig å anta at han gikk til sjøs – det var kanskje den beste utveien for fattiggutter på denne tiden – og det neste man ser til ham er i 1818 da han giftet seg med Maren Sibille Larsdatter. Berthel var da matros, fra Sandefjord; det var Maren Sibille òg.

Ingen forlovere er nevnt i klokkerboken, men det ser ut til at vielsen fant sted 30 desember. I Ministerialboken[ix] – der en allerede elendig håndskrift er blitt enda meg verre som følge av prestens økende elde – ser det ut til at forloverne var Jørgen Mathiesen og Anders Larsen. Det er noe mer tekst, men det er ikke lykkes å lese den. Her blir også Jonas alder oppgitt: 29; mens Maren Sibille sies å være 28.

Den eneste som både heter maren Sibille og er født omkring 1790 i Sandherred i 1801[x] er en elleve-år gammel pike ved det navn og som er datter av skipper Jørgen Henriksen på Næss og dennes hustru Anne Helvig Knudsdatter.

Vielsen 30 desember må ha vært noe av en kunstighet, for samme dag fant en dåp sted: det var Jonas, sønn av Berthel og Maren Sibille som imidlertid var født 11 oktober 1818, altså seks-syv uker før foreldrene ble gift. Fadrene ble Christine Larsdatter; Anne Catrine Jacobsdatter; Anders Larsen Botten;  Nils Salvesen [?]; og Michel Jørgensen – alle fra Sandefjord.

Hva er det som er foregått her? Det kan ikke påvises, men gjetningsvis er Maren Sibille blitt gravid på senvinteren; før hun har oppdaget det er Jonas stukket til sjøs igjen, når han kommer hjem blir det hastig arrangert ekteskap – og er dette riktig må man berømme presten – på tross av håndskriften – for å være menneskelig nok til å manipulere systemet en anelse slik at Jonas kunne bli døpt efter at foreldrene var gift, og dermed unngå å bli stemplet som uektefødt.

To år senere kom et mer planlagt, eller ikke fullt så uventet, barn til verden. Det var Maren Sørine, som ble født 24 mai 1820 og døpt[xi] 9 juli samme år. Fadrene ser ut til å ha vært Marthe Pedersdatter Puggestad; Christine Johannesdatter; Paul Andersen; Hans Jacobsen og Halvor Thoresen.

Tre år senere gifter[xii] Berthel seg på ny, denne gang med den 36 år gamle Berthe Marie Madsdatter From; det skjedde den 21 februar 1823 med foregående lysning 22 januar samme år. Forloverne var Anders Larsen og og Torsten Johannesen.

Det betyr naturligvis at Maren Sibille må være gått bort i mellomtiden, men det er ikke lykkes å identifisere begravelsen hennes i perioden mai 1820/januar 1823 som er yttergrensene.

Nokså nøyaktig ni måneder efter bryllupet fikk Berthe Marie 19 november 1823 en sønn som får navnet Jonas ved dåpen[xiii] 30 november samme år, og ved samme anledning fadrene Anne M Andersdatter Moe; Abigael Ellefsdatter Fevang; Lars Abrahamsen Moe; Rollov Giermundsen, Sandefjord; og Torger Olsen, også Sandefjord. Det kan se ut til at på denne tiden er Berthel selv flyttet til Moe.

To år senere fulgte en datter; Birgithe ble født 14 og døpt[xiv] 27 november 1825, fadrene ved denne anledning ble Kari Andersdatter fra Sandefjord; Kari Madsdatter fra Sandefjord; Knud Halvorsen fra Sandefjord; Rollof Giermundsen fra Sandefjord; og Jonas Halvorsen; det er tydelig at selv om Berthel bodde en tid på Moe, er han nå tilbake i byen!

Det ser ikke ut til at Berthel og Berthe fikk flere enn de to barna og 16 desember 1838 døde Berthe, 53 år gammel; hun ble begravet[xv] lille julaften.

Enkemann to ganger; Berthel ga seg ikke: 1841 giftet[xvi] han seg for tredje gang, nå med den 36 år gamle Anne Jonsdatter – «fød i Slagen» og farens navn ikke mer spesifisert enn til å være «John».  Forloverne ser ut til å ha vært skipper Hans Johnsen samt Ole Johansen fra Sandefjord.

Dette ekteskapet ser ikke ut til å ha resultert i barn – i det minste er ingen funnet, så langt.

Hvornår Berthel døde er noe usikkert. En Berthel Jonasen døde på Kleggelien i 1848, han var da 61 år gammel, hvilket stemmer godt overens med «vår» Berthel. Men sikkert er det ikke. Uansett, denne Berthel ble døde 3 og ble begravet[xvii] 9 november 1848. Han benevnes da som «Indersten på Kleggelien», hvilket muligvis svekker identifikasjonen.

Under alle omstendigheter er «vår» Berthel ikke å finne i hverken Sandar eller Sandefjord ved folketellingen i 1865. Hvor det ble av Anne Jonsdatter er heller ikke kjent.